HVORDAN REAGERER DU NÅR LIVET IKKE FUNGERER SOM DU VIL? DEL 2
HVORDAN REAGERER DU NÅR LIVET IKKE FUNGERER SOM DU VIL?
Del 2
Jeg tror ofte at menn og kvinner kan reagere forskjellig. En del menn blir tause og lukker seg inne i seg selv. De snakker ikke og de sier ikke hvorfor de ikke vil snakke. Om mannen har fått vite at han er syk eller har mistet jobben, kan det ta lang tid før han sier det til kona. Noen kan til og med lyve og si at det er ingen ting når de får spørsmål om hvorfor de er så tause. De må kanskje ha tid til å bearbeide den dårlige nyheten før de deler den med andre eller de vil ikke skremme partneren. Noen menn samler kanskje familien og sier det sånn som det er og om han er en kristen mann, kan han si at nå må vi be til Gud. Når barn vokser opp i familier der en tar problemene til Herren så snart som de oppstår, vil de lære seg at Gud er deres hjelper og problemløser. Herren sier jo at vi skal komme til Ham med tunge byrder og Han vil gi oss hvile.
Jeg hørte om en kvinne som hadde vært hos legen og han sa at hun hadde fått kreft og måtte opereres om noen dager. Hun ba mannen kjøpe en tamburin og han lurte virkelig på hva hun skulle med den. Jo, hun skulle prise Herren og hun brukte helgen til å lovsynge mens hun brukte tamburinen. Dette er kanskje ikke den vanligste måten å reagere på, men jeg synes det er en tankevekker. Operasjonen ble vellykket og hun ble helt frisk fra kreft.
Noen har behov for å snakke mye om negative beskjeder, men grav deg ikke ned i bekymringer som kanskje aldri blir noe av. Herren sier i Matteus 6 at vi ikke skal bekymre oss for morgendagen. Hver dag har nok med sin egen plage. Når vi får en uventet negativ beskjed, så tror jeg at vi skal være ærlige med de som er oss nære. Som kristen har vi en Bibel som er full av løfter og det er disse vi skal lese og holde fast i når vi får vanskeligheter.
Min søster mistet plutselig sin mann i hjerteinfarkt på nyttårs-aften for mange år siden. Det var helt uventet og et stort sjokk. Når jeg snakket med henne etterpå, sa jeg til henne at hun måtte bestemme seg for at hun skulle leve videre. «Det har jeg allerede gjort», sa hun. Selvfølgelig både gråt hun og sørget over tapet av sin mann, men hun levde mange, mange år til. Vi får lov til både å gråte og sørge, men vi skal leve videre og fullføre Guds planer for oss her på jorden. En del spør meg om hva de skal gjøre for å hjelpe de som har mistet en nære i familien. Mitt råd er å spørre den som sørger hvordan de vil ha det. Ønsker de at du er der sammen med dem eller vil de være alene? Vil de ha praktisk hjelp? Vær ikke redd for å spørre.
Hvordan reagerer du når noen baktaler deg eller kommer med løgner som ikke stemmer? Jeg tror de fleste av oss blir lei oss. Om det er mulig så tror jeg vi skal snakke med den som har gjort det. Selvsagt må vi tilgi ham eller hun, Om du vil at det skal bli bra mellom deg og den personen, tror jeg ikke det blir bra om du møter den personen med sinne og en anklagende holdning. Om du har hørt det av en tredje person, spør personen om hva han eller hun har sagt og muligens om hvorfor. Noen ganger oppstår konflikter på grunn av misforståelser.
I mange land har de et konfliktråd. De løser konflikter før det blir en rettssak. Noen ganger kan mennesker bli så såret at det blir vanskelig å snakke sammen uten at de har en nøytral tredje person til stede. Jeg tror mange konflikter kan løses på den måten. Som kristen må vi huske på at vi ikke sloss mot kjøtt og blod, med andre ord ikke mot mennesker, men mot makter og myndigheter. Les Efeserbrevet 6:12. Vi må også huske på at det å tilgi kan være en lang prosess. Følelsene våre kan være trege. Vi tilgir ikke og sier at det som er gjort mot oss er ok, men vi tilgir til tross for det de har gjort mot oss. Det står jo at hevnen hører Herren til i Romerbrevet 12:19. Når vi er trygge på at Gud er en rettferdig Gud så kan vi trygt overlate hevnen til Ham.
Om du opplever urettferdighet som et mønster, så spør Herren om det ligger en forbannelse over deg eller din familie. Jesus har gitt oss troende autoritet til å bryte forbannelser. Han har jo allerede gjort det på Korset. Det samme gjelder sykdommer som går igjen i slekten. Det står at Jesus har båret dem. Vi behøver ikke bære noe som allerede har båret. Når Herren taler om at vi skal lide for evangeliets skyld, så sender Han ikke som en god far sykdommer til oss. Det har Sønnen båret, men det kan hende at vi må tåle forakt eller kanskje bli løyet på fordi vi står opp for Jesus og Ordet. I dag har flere mistet jobben i Sverige fordi de ikke ville utføre abort eller kalle en jente for hen. Det er å lide for Kristus.
Det står i 3.Johannes 1:2 at Johannes skriver at han vil at Gaius skulle ha det bra på alle måter. Det samme gjelder for oss. Vi vet derfor at når noe går galt, så er det ikke Gud som sender sykdom eller forbannelser på oss. Han elsker oss og vil oss vel. Derfor kan vi først og fremst gå til Ham når vi har vanskeligheter. Det hjelper ikke å bli deprimert. Vi får lov til å bli lei oss, men bli ikke liggende i mange dager i selvmedlidenhet. Da mister du gleden som er din styrke og du ser ikke løsninger. Takk Gud for at Han er med deg og gir deg løsninger på dine problem.
VI TRENGER HAM I GLEDE OG I SORG!
Mor Else