VI ER I KRIG, DEL 2

VI ER I KRIG.

Del 2

Egentlig burde vi kristne studere krigshistorie mer. Vi burde lære oss hvordan de militære tenker. Jeg vet at når et land er i krig, så tenker en ikke bare over sine egne ressurser, men en vil vite mye om fienden. Hvem sitter med makten? Hvem bestemmer? Hvor mange soldater har de? Hvilken opplæring har de fått? Hvilke type våpen har de og hvor mange? Hvilken strategi har de? Jeg påstår at alle kristne er i krig og vi må derfor vite mye om hva Herren vil at vi skal gjøre. Vi må vite hem vi skal omgås med og hvem vi skal sloss med. Vi må vite hvilke våpen vi har og hvilke våpen en er i stand til å bruke. Vi må lære om fienden. Hvordan han tenker og hva som er våre fiender. Om en tror at sykdom kommer fra Herren, så sloss en ikke mot det. Jeg tror at sykdom er en fiende som en sloss imot. Jeg var en gang i et annet land. Jeg brukte kroppsspråket for å spørre om jeg skulle be for dem. Var noen i familien syk? De lo og lo og fortalte meg at de ble frelste for fire år siden og siden da så befalte de all sykdom å holde seg borte og utenfor deres dør. De var kommet mye lengere enn meg.

Jeg vet at Gud tidlig ga meg en gave til å prøve åndene. Det har ikke vært lett å ha det. Særlig vanskelig er det alle de gangene som personer ikke ser eller vet at de har åndskrefter i sin sjel. Jeg tenker på en pastor (husk at jeg reiser i mange land) som mistet sitt første barn. Hans egen pappa døde når han var barn. Hans fru holdt på å dø av kreft og han selv var utsatt for to dødelige ulykker som kunne ha tatt hans liv. Når hans datter ble voksen, tok hun livet sitt. Da så jeg en stor forbannelse og en døds-ånd i hans familie. Jeg var for feig for å gå til ham som pastor, men i seks år ba jeg imot denne ånden av død. Jeg bandt opp den og ba om at pastoren selv skulle se det. På et møte seks år senere talte han om døds-draken i sin familie. Han hadde sett den og gjort noe med det. Tror du jeg var glad? Jeg sprang til ham og ba om tilgivelse for at jeg hadde vært feig, men jeg hadde bedt intenst for dem. Han var takknemlig og han ba andre om å komme fram å få forbønn dersom de hadde en døds-drake i familien.

Beseiret ikke Jesus djevelen? Jo, det gjorde Han, men djevelen er ikke kastet i ildsjøen. Det er på grunn av at Jesus har beseiret det onde at vi kan bruke Hans autoritet imot ham. Det er nok mange misjonærer som kan fortelle om hvordan forbannelser har ødelagt dem og deres familier hvis de ikke gjorde noe med det. Jeg har flere ganger referert til Hosea 4:6 der det står at vi forgår i brist på kunnskap. Om vi tror at fienden ikke kan skade oss, så er vi lurt, men vi har fått guddommelige våpen både til å forsvare oss med og guddommelige våpen til å angripe ham. Vi kan gå til Efeserbrevet 6 og det 13.verset. Der står det om rustningen. Den skal vi ha på for å kunne stå oss imot djevelens listige angrep. Om djevelen hadde mistet sin makt, behøvde ikke vi å ta på oss rustningen. Det er ikke kjøtt og blod vi skal sloss mot, altså ikke imot mennesker. Vi skal ha sannhetens belte om livet og kle oss i rettferdighetens brynje. På føttene skal vi ha sko som bringer fredens evangelium. Vi skal holde troens skjold høyt for med den kan vi slokke alle den ondes brennende piler. Vi skal også ha på oss frelsens hjelm. Vi må jo vite hva vi er frelst fra og hva som ligger i frelsen. Vi skal også ha et sverd og Åndens sverd er Guds Ord. Husker du når Jesus ble fristet i ørkenen etter at Jesus hadde fastet i 40 dager? For hver eneste fristelse, så svarte Jesus med:» Det står skrevet!»

Jeg hørte nylig om et bønnemøte i menigheten der det ble bedt imot mennesker. Det har vi ikke love til. Det er heksekunst. Det kan jo hende at du er misunnelig på en som det har gått bra for og så setter du deg sammen med andre og ber imot den personen. Vi får være takknemlig for at Gud ikke svarer på disse .bønnene, men djevelen har dessverre hørt dem og kan bruke ordene for alt de er verdt.

         Slutt med heksekunst i menigheten.

Paulus beskriver hva vi skal gjøre når mennesker lever i åpenbar synd, men han sier i alle brevene at vi skal velsigne hverandre. I en del tilfeller blir det bedrevet åndelig voldtekt. Du glemmer at enhver person har fått en fri vilje av Gud.  Den Hellige Ånd kommer ikke med vekkelse der det bedrives heksekunst. Kontroll er egentlig heksekunst og det utøves mye kontroll i menigheter av lederskapet så vel som enkelt mennesker om lederskapet tillater det. Jeg har hørt om pastorer som daglig samtaler med kvinnelige bønnemennesker. I en del tilfeller er det disse kvinnene som styrer menigheten. For meg så oppleves disse kvinnene som Jesabel og pastoren som Ahab, han som var mannen til Jesabel og som var svak og lot seg styre. I Sverige hadde vi en menighet der det ble utført mord på grunn av en kvinne som styrte menigheten. Det var et ekstremt tilfelle, men de samme åndskrefter er aktive i mange menigheter. Jeg var selv i en menighet der en ble kalt for kritisk og full av opprør om en stilte spørsmål. Pastoren hadde glemt det som står om menigheten i Berøa, nemlig at alt skal prøves. Når noen gikk ut av menigheten ble slekt og venner oppringt for å advares mot dem. I min verden er dette sekterisme. Jeg vet om en annen menighet der tre pastorer kom på døra og forbannet en person som hadde lurt på om han skulle forlate menigheten. Hva mener jeg med forbannelse? Pastorene sa at personen kommer til å miste Guds beskyttelse og de kunne ikke garantere hva som da ville skje med ham. Selvsagt er dette skremmende, særlig når det kommer fra ledende personer som skal være spesielt åndelige.

HOLD DEG YDMYK INNFOR GUD, MEN REIS DEG IMOT HEKSEKUNST!

Mor Else