TA VARE PÅ DITT HELLIGE KALL OG LA NÅDEGAVEN(E) FLAMME OPP I DEG!

TA VARE PÅ DITT HELLIGE KALL OG LA NÅDEGAVEN(E) FLAMME OPP I DEG!

 

Del 1.

 

Jeg tar utgangspunkt i 2.Tim.1. Paulus skrev dette brevet til sin nære venn Timoteus mens han selv satt i fengsel i Rom. Flere tror at dette er det siste brevet som Paulus skrev før han ble drept. Han elsker Timoteus og hilser ham med ordene: «Nåde, barmhjertighet og fred fra Gud.» I 9. verset står det: » Han (Gud) har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke på grunn av våre gjerninger, men etter sin egen vilje og nåde, som er gitt oss i Kristus Jesus fra evighet av.»Jeg er ganske opptatt av det som har med Guds kallelse å gjøre og vet at jeg har vært innom dette emnet flere ganger. Det kommer sikkert til å skje noen ganger i framtiden også. En del av min kallelse er nemlig å se til at andre kommer inn i sin og at de fungerer maksimalt i kallelsen som Gud har gitt dem.

Punkt nummer ett er å vite hva Gud har kalt en til dersom en skal fungere i den.

Det er viktig å skille på den gudommelige kallelsen fra Gud og ens naturlige evner og egenskaper. Noen ganger kan sistnevnte brukes i kallelsen, men det behøver ikke alltid være slik. Se på Moses, han ble kalt av Gud til å lede hele folket. Han gikk i rette med Herren og sa at han ikke var en ordets mann. Både min munn og tunge er sen sa Moses til Herren da han skulle tale til Farao. Han fikk derfor hjelp av sin bror Aron, men Herren angret ikke på Sin utvelgelse av Moses. Det er flere enn Moses som ikke synes at de er verdige eller kapable den kallelsen som Gud har for dem.

Vet du at Gud er suveren og kaller hvem Han vil, til hva Han vil? Gud gjør Seg ikke avhengig av dine naturlige ressurser da Han vil at du skal være avhengig av Ham. Han har lovet å være med deg og forsørge deg. Hvordan ble Moses kalt? Gud talte til ham. Gud taler fremdeles. Gud kan åpenbare Seg på forskjellige måter. For Moses åpenbarte Gud Seg i en brennende tornebusk. Andre ganger får mennesker et bilde. Jeg synes jeg hører at noen av dere sier: «Jeg har ikke noe kall jeg. Gud har aldri vist Seg for meg og jeg har ikke hørt Ham si noe om hva jeg skal gjøre.» Gud kan tale på direkten, gjennom Ordet eller Sine tjenere, men du må gi Ham tid. Kanskje er du for opptatt med dine egne behvov. Jeg tror virkelig at Gud har en plan for hver enkelt. Det betyr ikke at alle skal bli apostler, profeter, evangelister, hyrder eller lærere. Mange skal arbeide i den sekulære verden og ha en innflytelse i samfunnet ved å ha en vanlig jobb. Det kan godt hende at det er Guds plan for deg, men spør Ham. Hvilke planer er skrevet på Hans notisblokk i Himmelen? Det aller beste er å bli frelst som barn eller ung for da kan en ta med Herren i planleggingen av livet allerede før en valgte et yrke og før en gikk i tjeneste. Jeg har møtt flere som er pastorer som ikke har kallelsen eller pasjonen for det og en del som har et sekulært yrke, som ikke er fornøyde da de kjenner at Gud egentlig ville ha dem som pastorer eller lærere, men de våget ikke i mangel på tro. De tvilte på at Herren kunne forsørge dem og familien. Jeg kan forsikre deg om at Herren kaller deg ikke uten at Han også forsørger deg. Jeg har alltid fått det jeg har behov av. Jeg lever ikke i samme luksus som noen av mine slektninger, men jeg har det jeg trenger og litt til.

Kallelsen er for meg mere dyrebar enn ting.

 

Det er Gud som kaller og du må derfor ikke forsøke å bli som noen annen. Det er så lett å sammenlikne seg med andre som tilsynelatende har gjort stor suksess i Guds rike. Jeg skriver tilsynelatende da vår målestokk ikke alltid er lik Guds. Vi er skapt som enkelt individer som skal leve i en nær relasjon til vår Pappa og Den Hellige Ånd skal veilede oss til hele sannheten. Jeg har sett menigheter der alle pastorene og mange i menigheten snakker som hoved pastoren og går kledd som ham. Det samme kan skje på teologiske seminarer. En kan bli kope av en person istedenfor Jesus.

Jeg tror Gud har satt oss sammen med andre troende, men hver og en av oss er unik og har en unik oppgave. Ingen av oss er noe bedre enn andre heller.

 

                           Vi lever og ånder av og i Hans nåde.

 

Kallet er hellig. Det som er hellig, kan en ikke blåse i. Jeg har hørt pastorer si at en skal legge ned kallelsen. Det ville jeg aldri ha våget. Kallelsen møter ofte motstand og selv har jeg måttet bytte menighet fordi kvinner ikke var akseptert i tjeneste og andre ganger har jeg møtt misunnelse. I dag ser jeg at Gud ikke hadde kallet meg til å jobbe for bare en menighet, men for Kristi Kropp og det innebærer at jeg skal til mange forskjellige menigheter. I dag er Herren min herre og Han er min arbeidsgiver. Han sender meg dit Han vil og når Han vil. Jeg samarbeider med pastorer i i ulike land og med ulike navn.

Når noe er hellig, så har en respekt for det. Jeg synes det er stort at den Allmektige Gud har utvalgt meg til å gjøre noe for Ham. Det betyr jo at Han har tro på meg. Han har utrustet meg med det jeg trenger for kallelsen. Det gjelder blant annet nådegavene, men Han har også vist seg som min forsørger og Han har gitt meg viktige kontakter.

Alle troende har en kallelse. Vi alle har det vi kaller for den troendes tjeneste. Vi kan lese Markus 16:15-18. Vi skal alle forkynne evangeliet, drive ut onde ånder, tale med nye tungemål. Vi skal ikke dø av gift og vi skal kunne ta opp slanger. Jeg tror det betyr at kommer vi i situasjoner der dette skjer, så skal vi være beskyttet. Det siste det står at vi skal gjøre er å legge hendene på de syke og de skal bli friske. Disse tegnene skal følge alle troende. Jeg lurer mye på hvorfor det ikke er helt vanlig at det skjer. Jeg tror vi må tilbake til Guds Ord og undervise i Ordet.

En del troende er så opptatt av kallelsen at de glemmer at de er mennesker som må bygge karakter. De er mennesker med kanskje familie og barn. Vi har dessverre hørt om mange Guds tjenere som har falt i synd eller kommet ut i vranglære i disse dager. De som står i tjeneste er nok mere utsatt for djevelske angrep enn andre og det er derfor veldig viktig at Guds tjenere lever nært til Herren og har kunnskap om åndelig krigføring. De trenger også mye forbønn.

En del har sin identitet i kallelsen, men det blir feil. Vår identitet skulle være i Herren. Vi er Hans barn, kalt til å være Guds munn, arm eller føtter her på jorden.

Noen blir så opptatt av kallelsen at de glemmer sin familie. En del barn vokser opp nesten uten en far da han er så «hellig» at han jobber for Gud hele tiden. En del ekteskap går i stykker på grunn av dette. Jeg tror at Gud vil at en mann skal være sammen med kone og barn. Det samme gjelder kvinner i tjeneste. Det var en menighet der kvinnene skilte seg fra mennene for å gå i tjeneste for Herren. Dette er demonisk og veldig usunt. Gud vil vi skal brenne for kallelsen, men dette blir å falle i den motsatte grøften.

 

Når en er kalt til å være profet, så søker en ofte til andre profeter. En leser om profeter i Bibelen og en leser hva Gud sier gjennom andre profeter. Vi sier at make søker make. Jeg blir oppildnet når jeg er sammen med andre som er opptatt av det samme som meg og jeg tror Gud leder mennesker sammen for det er Han som skal bygge Sitt rike.

 

Neste gang kommer jeg til å skrive om å oppildne nådegavene.

 

BLI TRYGG I DIN KALLELSE OG TA STEGET UT I DEN I 2015!

 

Mor Else