TA VARE PÅ DITT HELLIGE KALL OG LA NÅDEGAVEN(E) FLAMME OPP I DEG! DEL 2

TA VARE PÅ DITT HELLIGE KALL OG LA NÅDEGAVEN(E) FLAMME OPP I DEG!

 

Del 2

 

Jeg skrev forrige gang om kallet og kallet og nådegavene hører sammen. En er kalt av Gud og Han vil gi deg de redskap som du trenger for kallelsen. Nådegaver er slike redskap. De blir gitt til alle troende, men er ekstra viktige for dem som er kalt til tjeneste for Ham. Jeg viste til det første kapittelet i 2.Timoteus brev.. Det var apostelen Paulus som skrev dette brevet til sin venn. Han sier i vers seks at Timoteus ikke måtte glemme den nådegaven Gud ga ham da Paulus la hendene på ham. Den skulle flamme opp i ham. Det neste verset sier at Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom. En annen oversettelse sier at vi fikk sindighetens ånd istedenfor visdom. Nå tror ikke jeg at håndspåleggelse er den eneste måten Gud bruker for å gi oss nådegaver. Jeg selv har aldri hatt noen som har lagt hendene på meg og bedt Gud gi meg nådegaver. Gud har gitt det til meg på direkten og Han har gitt meg det jeg har bruk for.

Vi kan gå til Romerbrevet 12. Paulus sier her at vi er en kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. Siterer noen verser fra dette kapittelet. Begynner med vers 5: «På samme måte er vi alle en kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Den som har profetisk gave, skal bruke den i samsvar med troen, den som har en tjeneste, skal ta seg av sin tjeneste, den som er lærer, skal undervise, og den som trøster, skal virkelig trøste. Den som gir av sitt eget, skal gjøre det uten baktanker, den som er satt til å lede, skal gjøre det med iver, den som viser barmhjertighet, skal gjøre det med glede.» 1.Kor. 12:7-12 skriver: «Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode. For ved en og samme Ånd blir det gitt en å tale visdom, en annen å formidle kunnskap, en får ved den ene Ånd en spesiell trosgave, en annen får nådegave til å helbrede, og en får kraft til å gjøre under. En får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme ånder, en får ulike slag av tungetale, og en annen kan tyde tungetale. Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil. Mot slutten av kapittelet står det følgende: « Dere er Kristi kropp, og hver av dere er lem på ham. I kirken har Gud for det første satt noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter mektige gjerninger, deretter nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å lede og til ulike slag tungetale.» Disse to kapitlene blander litt tjenester, oppgaver og nådegaver. Vi bruker å si at det fins ni nådegaver og leser vi 1. Kor.12:7-12 så står det at Ånden gir visdom, kunnskap, spesiell trosgave, nådegaver til helbredelse, under og kraftgjerninger, profetisk gave og gaven til å bedømme ånder, ulike slag av tungetale og gaven til å tyde tungene. Det står i Markus 16 at alle troende skal tale i tunger og alle troende skal legge hendene på de syke og de skal bli friske. Det går altså an å be for syke uten denne spesielle gaven. Dessuten står det gaver og jeg har opplevd at mennesker har spesiell tro for ulike sykdommer. Selv blir jeg mye brukt til å be for helbredelse til sjelen. Jeg opplever mindre fysiske helbredelser, men tar Markus 16 og proklamerer at mennesker skal bli friske når jeg legger hendene på dem.

Det står en spesiell trosgave. Alle troende har tro, men dette er en spesiell trosgave. Paulus skriver mye om tungetale og den profetiske gaven i 1.Korinterbrev det 14.kapittel. På slutten står det at vi med iver skal søke det profetiske. Jeg vil gjerne si at du er ikke nødvendigvis kalt til å være profet selv om du har fått en profetisk gave, men jeg tror at en profet må ha en profetisk gave.

Hvorfor har jeg en oppfordring i overskriften om å flamme opp i deg nådegavene? Virker ikke de automatisk? Dessuten er det noen av dere som spør om du har noen nådegave. Det siste er vel det du må finne ut først. Jeg vil begynne med å spørre om du ønsker deg noen nådegave og hva har du tenkt å gjøre med den? Noen sammenlikner seg med andre som kommer med profetiske budskap eller en som kan vise til mange mirakler og helbredelser. Tenk om jeg var som han eller henne!

Efeserbrevet 4 skriver at de fem tjenestegavene, apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere er gitt for at de hellige, altså de troende, skulle bli utrustet til tjeneste. Vi er altså ikke kallet for å opphøye oss selv. Det samme gjelder nådegavene.  I 1.Peter 4:10+11 står det: »Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde. Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord, og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus. Ham tilhører herligheten og makten i all evighet! Amen.

Gavene er gitt for å tjene andre og siden vi ikke har produsert dem, men fått dem, så skal all ære gå tilbake til Giveren.

Alle som er født på ny, har Guds Ånd i seg og en del av Guds rike bor i deg, nemlig i din ånd.  Derfor kan og skal alle troende gjøre det som står i Markus 16, tale i nye tunger, be for syke og drive ut onde ånder. En behøver ikke en spesiell gave for det. Det står i Markus 16 at alle troende skal be i nye tunger og jeg tror derfor at alle troende skal bli døpt i Den Hellige Ånd. Det er Gud som deler ut gavene og de er ikke de samme hos alle. De fungerer ikke helt likt for alle heller. Jeg vet at jeg har en gave til å bedømme ånder, men jeg ser ikke alltid demonene. Noen gjør det. Jeg kan få bilder av dem og som oftest får jeg navnet på dem. Gud har undervist meg i hvordan de opererer, men jeg kan mere på enkelte områder enn andre. Andre har den samme gaven, men bruker den på en annen måte og på andre områder enn meg selv. Vi må derfor være forsiktige med å lage lærebok ut ifra vår egen praksis. Jeg vil gi et eksempel til. Når det gjelder det profetiske, så er det noen som reiser seg opp i en forsamling og kommer med et budskap. Andre forutsier hendelser som skal skje slik at vi troende kan be og være forberedt. Jeg selv får ofte en hilsen til enkelt personer eller kunnskap om fortid som forårsaker skader i et menneskes liv.

Den samme gaven kan brukes på mange forskjellige måter.

 

Du kan be om å få gaver og du kan spørre Herren om Han har gitt deg en gave. Egentlig tror jeg de fleste vet om de har fått en gave. Den viser seg i forskjellige situasjoner og du sier og gjør ting som er overnaturlig og som du ikke ville gjort i det naturlige. Jeg tror at det er viktig å ha en mentor, særlig i begynnelsen når du begynner å bruke gaven. Mange er så redd for å gjøre feil, at de ikke tør å bruke det Gud har gitt en. Jeg vil oppfordre deg til å gå på vannet i en trygg gruppe der noen kan korrigere i kjærlighet. Gud ser til ditt hjerte og står ikke der for å fordømme deg. Andre tror at alle tanker de får, kommer fra Gud og det kan bli helt feil. Vi alle har muligheten for å høre fra løgneren, fra vårt kjøtt og fra Den Hellige Ånd. Jeg ser Bibel-kunnskap som en viktig bakgrunn for å bruke gavene. Det du kommer med skal stemme overens med Ordet og Ånden. Dess mere jeg er med Herren, dess bedre kjenner jeg igjen Hans stemme. Jeg hører ikke stemmer, men det kommer fra min ånd.

 

Jeg skrev at du skulle flamme opp i deg gaven(e) du har fått. Du får gaver for å bruke dem, men mange gjemmer dem. Jeg vil at du skal be Den Hellige Ånd om å klargjøre hva du har og hvor og hvordan du skal bruke dem. Gavene i meg aktiveres ofte, men ikke alltid ved at jeg ber i tunger. Det behøver ikke å skje på samme måte for deg. Vær i et miljø der nådegavene oppmuntres og bruk dem gjerne overfor ikke troende. Det er en av flere måter Gud kan møte dem på.

 

TAKK GUD FOR NÅDEGAVENE OG BRUK DEM MED FRIMODIGHET!

 

Mor Else