HVA SETTER VI VÅR TILLIT TIL?

HVA SETTER VI VÅR TILLIT TIL?

Del 1

 

Idag synes de fleste at verden forandrer seg raskt og at grenser flyttes og det som før var trygt ikke er trygt lenger. Jeg er født i Oslo og bodde ikke så langt ifra sentrum av byen. Jeg husker at jeg gikk hjemmefra og ned til sentrum av byen når jeg var ti år gammel. Jeg skulle til en tannlege som hadde kontoret sitt der. Det ville ikke ha gått i dag. Nå er det mange narkomane og en del kriminelle gjenger som ferdes i byen og en kan ikke slippe barn alene ut. Det kan til og med være farlig for voksne enkelte steder.

Før trodde en at en kunne stole på en person som sa at den var kristen, men slik er det ikke lenger. Sannhetens Ånd blir av og til lagt et lokk over og det er ikke lenger en selvfølge at kristne ikke lyver. Vi får være glad for at Gud ikke feller samme dom over løgnere i dag som Han gjorde over Ananias og Saffira. Vi vet ikke når det skjer igjen.

Hva stoler du på? Stoler du på ektefellen din eller barna dine? Kan barna stole på foreldrene sine? Heldigvis er det fremdeles slik at mange kan stole på sine barn, sin ektefelle og barna på sine foreldre, men mange kan det ikke. Om barn allerede opplever løgn fra foreldre eller andre voksne, så vokser de opp i usikkerhet og med en del spørsmålstegn. Hva er sant og hva er ikke sant? Noen ganger lyver voksne for å narre barn som en spøk, men barn forstår ikke abstrakt spøk før de blir ganske store. En slektning av meg trodde at en silo var full av brus fordi pappaen sa det.

Jeg har vært hjemme med små barn og jeg har reist ut som misjonær og flere av mine venner var bekymret for meg og lurte på hvordan det skulle gå for meg når jeg ble pensjonær. Tenker du ikke på poengene spurte de. Etter en slik telefon, var jeg på et bønnemøte og der var det en med en profetisk gave. «Jeg har en hilsen til deg fra Herren», sa han. Gud sa: «Jeg skal sørge for din pensjon.» Det gjorde Han. Jeg har nok litt mindre enn noen av mine sosionom kollegaer, men klarer meg. Mange setter sin tillit til hvor mye de tjener og om de klarer å samle opp nok poeng når de blir pensjonær. I noen familier jobber begge foreldrene mer enn de må og skal og om de har barn, ser de knapt sine barn. Noen tør ikke å skaffe barn i frykt for at de ikke har penger nok. En del sover ikke i bekymring over sin økonomi. Jeg vil ikke nekte for at det finnes fattigdom i verden og at det kan skape reelle problem, men vi glemmer at vi er Guds barn og Han ga dem daglig mat når de bodde i ørkenen. En gang hadde Jesus over 5000 tilhørere og Han ba disiplene om å gi dem mat. De svarte at de bare hadde fem brød og to fisker, men Herren kan gjøre under og Han velsignet det lille som ble til mere enn nok mat til alle. Bibelen sier at vi skal ha mere enn nok og det ble 12 kurver til overs etter at alle hadde spist seg mette. Disiplene forholdt seg til det de så, fem brød og to fisker, men Herren hadde tro for det umulige som ble mulig.

                                        Tror du at Gud kan gjøre under?

En del mennesker lever hele livet for å få så mange penger som mulig. Kanskje tror de at penger kan gjøre dem lykkelig. Jeg kan forstå at mangel på penger kan gi en bekymringer, men Herren sier at vi ikke skal bekymre oss. Han har tatt vare på naturen og hvorfor skulle Han ikke ta vare på oss både når det gjelder klær og mat? Jeg har vært mye i India. Der har jeg møtt den verste fattigdommen og den ytterste luksus. Ofte hørte jeg mer latter fra de fattige enn fra de rike. Det står i Matteus 6:24 at vi ikke skal tjene to herrer, nemlig Gud og Mammon. Det står ikke at det er synd å ha penger, men om vi lever for det og ikke for Herren, da blir det feil. Guds rike er avhengig av penger for å kunne fungere, så vi får takke Gud for alle som gir rikelig til Guds arbeide.

  Penger i seg selv gjør deg ikke lykkelig.

Mange menigheter baserer sin inntekt på at medlemmene gir tiende. Det står om tienden i Malaki 3:10 som tilhører Gamle Testamentet. I det Nye Testamentet sier Herren at alt tilhører Ham. Jesus var ikke nøyd med at den rike unge mannen var villig til å gi noe til Gud, men ikke alt. Nå tror ikke jeg at Han vil at vi skal selge alt og stå på bar bakke, men det har med vår innstilling å gjøre. Jeg tror ikke at verken min tid, min bolig, min bil osv tilhører meg. Jeg tror at jeg har fått det for å forvalte det til Guds navns ære. Jeg jobber i snitt 5-6 timer daglig for Herren uten å få betalt. Jeg vil ikke legge ut hva jeg gjør mer eller hva jeg gir i penger da det står at den venstre hånden ikke skal vite hva den høyre gir. Det jeg prøver å formidle er det det står i Galaterbrevet 2:20: «Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsker meg og ga seg selv for meg.» De som vil gi tienden til menigheten må gjerne gjøre det, men det blir feil om menigheten satser på tiende og ikke på Herren og om personen klapper seg selv på skulderen og tror at nå har han eller hun gjort det de skal for Herren.

                                           Det er Herren vi skal satse på.

STOL PÅ HAM!

Mor Else