EKTESKAP, DEL 2

EKTESKAP

Del 2

Jeg viser til forrige undervisning der jeg la mye vekt på forberedelsene, søke hjelp for egne problemer og legge planer for felles framtid. En må gå i samme retning og en må ha samme tro selv om en kan være uenige på enkelte punkter.

Nå vil jeg holde meg i ekteskapet. Det er to individer som har kommet sammen med hver sin historie og kanskje med hver sin bakgrunn. Hverdagen har begynt og jeg nevnte et par konflikter allerede i forrige kapittel. Om en har kommunisert godt før ekteskapet, kan en unngå en del problemer som kan oppstå i ekteskapet. Om en skal ha barn eller ikke, er et veldig sentralt emne. Hvis en ikke skal det, blir det en samtale rundt prevensjon også. Hvilken type prevensjon? Skal en av dem sterilisere seg? Alder spiller nok en rolle i denne samtalen.

Om begge eller bare den ene skal arbeide blir et annet samtaleemne. På en måte henger dette sammen med barnespørsmålet. Om de vil ha barn, blir det kanskje naturlig at en av foreldrene blir hjemme mens barnet er liten. Dette avhenger en del av hvilke støtte ordninger landet har og hvor god økonomi som paret har. Det er vel kvinnen som skal være hjemme sier du kanskje. I en del tilfeller er det naturlig da jeg tror Herren vil at mannen skal være hovedforsørger, men dette er en del avhengig av utdannelse og foreldrenes ønsker. Det finnes faktisk menn som kan tenke seg å være hjemme og ønsker det. Jeg snakket med et legepar som delte på å jobbe og være hjemme. Det hørtes ut som en ideell løsning. Både de og de tre barna deres var fornøyde med løsningen. Jeg tror ikke at staten skal ta over hele ansvaret for barna. Nei, jeg tror foreldrene skal ha hovedansvaret for barnas utvikling og oppdragelse. Jeg tror ikke på en nøytral barneoppdragelse. Ingen er nøytrale og jeg tror vi som kristne foreldre skal la barna bli kjent med Jesus. Vi kan ikke tvinge dem til å følge Ham i voksen alder, men vi kan gi dem en kristen grunnmur. Opplever en Jesus som en positiv venn som liten, blir det lett å følge Ham i voksen alder. Jeg har dessverre møtt en del som har snudd ryggen til Jesus fordi de ble slått i Jesu navn eller ble truet med eller Gud. Da har de fått et feilaktig og skremmende Gudsbilde.

I Efeserbrevet 5 står det en del om ordninger i familien. Det står at de skal være hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus. Mannen skal være kvinnens hode, men han skal elske henne som Kristus elsker Sin Brud. Det står at mannen skal forlate sin mor og sin far og holde seg til sin hustru og de skal være ett. I kapittel seks står det at barna skal være lydige mot sine foreldre. «Du skal hedre din far og din mor, så det kan gå deg godt og du kan leve lenge i landet.» Foreldrene blir manet til ikke å vekke sinne og trass hos sine barn, men vise dem omsorg. Barna skal ha en oppdragelse som er etter Herrens vilje. Dette at mannen skal være overhode har ofte blitt misforstått til å bety undertrykke, men det står det ikke. Nei, han skal elske sin hustru som Kristus er villig til å gi Sitt liv for Menigheten. I noen land har jeg provosert når jeg siterer at mannen skal forlate sin mor og sin far og holde seg til sin hustru. En del land praktiserer det motsatte av hva Bibelen sier. I India for eksempel må hun flytte hjem til hans familie der hun innlemmes i hans familie. I arrangerte ekteskap kjenner hun verken mannen eller hans familie. Nå er det ikke alltid slik, men ofte. Foreldrene skal vise omsorg og kjærlighet og det vekker ikke trass. I vår menneskelige natur vil vi kanskje motsette oss visse regler og rammer, men det er noe annet. Barn trenger rammer.

Mange har misforstått kvinnens rolle i menighetslivet. Jeg holder meg til Galaterbrevet 3:28 som sier at i Kristus er det verken mann eller kvinne, slave eller fri, jøde eller greker. Jeg reiser derfor frimodig rundt i menigheter i forskjellige land og bruker de gavene som jeg har fått, Åndens gaver. Jeg ydmyker meg under menighetens ledere og kommer i kjærlighet, men jeg tror Herren har kalt meg og gitt meg det jeg trenger til å utføre kallet.

I en del land har jeg møtt dominerende kvinner og svake menn. Det er ikke Guds ordninger. Rollene har blitt snudd på hodet. Gud sa en gang til meg at mannen skulle beskytte kvinnen og han skulle ta initiativ. Hun skulle være mottaker av hans kjærlighet. Rent biologisk er hun skapt som mottaker. Dominerende kvinner kan ofte utøve kontroll som egentlig er heksekunst. Svake menn preges ofte av frykt og har ikke inntatt sin plass. Her trenges mye hjelp. Har vært i familier der sønner har vært bundet av sine mødre og det går utover ekteskapet deres. Det står at han skal forlate sin mor og være med sin kone. Usunne mor/sønn bånd må ofte brytes. De kan være rent sagt demoniske. Dominerende mødre kan også styre sine døtre og svigersønner. Har hatt sjelesorg med en god del unge par som ikke får leve sitt eget liv. Det er ganger der vi må sette foten ned, kjærlig, men bestemt.

Ingen har rett til å kontrollere oss når vi er voksne!

Jeg har lyst til å vise til Titus 2: 15. Det er litt forskjellige oversettelser, men det står at vi ikke skal tillate at noen ser ned på oss eller forakter oss og en oversettelse sier at vi ikke skal tillate at noen tråkker på oss. Vi må ikke glemme at vi er barn til den Høyeste Guden. En pappa vil ikke at hans barn blir behandlet dårlig, i hvert fall ikke en god far. Vår Pappa i Himmelen vil heller ikke at Hans barn skal bli behandlet dårlig. Dette er viktig å huske på i et ekteskap. Jeg har i det siste fått en del spørsmål om hvor mye vold og overgrep en kvinne skal tillate. Jeg tok dette fram for Herren da det ikke står noe om dette i Bibelen. Han sa at hun skulle snakke med ham sammen med en myndighetsperson eller en fra menigheten. Om han var villig til å omvende seg og få hjelp i form av befrielse og helbredelse/eventuelt terapi, så skulle hun støtte ham i den prosessen. Hvis han ikke ville bli fri og slutte med alkohol, stoff og dårlig atferd mot kone og barn, så var hun fri til å ta ut skilsmisse. Hun måtte beskytte seg selv og barna. Jeg mener seriøst at dette var det svaret jeg fikk.

Hvordan snakker vi om ektemaken vår? Hvis du lever i et vanskelig ekteskap, så ber jeg deg søke hjelp så fort som mulig. Du kan snakke med en som har taushetsplikt om dine problem, men la det ikke bli et samtaleemne med alle. Hvis du bare snakker negativt om den andre, så snakker du egentlig negativt om deg selv da dere er ett. Hvis du bare ser det negative, ville jeg anbefale deg å skrive et ark med det som er positivt. Det er som oftest både positive og negative sider hos en person.

Paulus begynte ofte brevene med å takke Herren for en person. Kanskje skulle du også begynne å takke Herren for din ektemake? Du har jo valgt ham. Ja, men jeg kjente ham ikke godt nok. Det er derfor du skal lese første kapittel før du gifter deg. Ta god tid til å bli kjent med hverandre.

EKTESKAPET ER EN PAKT OG DET ER DERFOR IKKE NOE SOM SKAL BRYTES LETTVINT.

Mor Else