VI MÅ DØ FOR Å LEVE.

 

VI MÅ DØ FOR Å LEVE

Det er jo dette som er Påskens budskap. Vi følger Jesus fra Han red inn i Jerusalem på et esel og ble hyllet, fra Han feiret Påskemåltidet sammen med Sine disipler og der Han innstiftet nattverden. Så begynte kampen. Jesus visste hva som var på gang og Han ba så det kom blodsdråper om natten når Han og disiplene var i Getsemane. Jesus kjempet bønnekampen alene da disiplene sovnet hele tiden. Dessuten så forsto de antakelig ikke at en av historiens viktigste hendelse var i ferd med å skje. Mens de var der forrådte disippelen Judas Ham og Jesus ble ført til øversteprestens hus. Disippelen Peter fulgte med Ham, men han gjorde som Jesus hadde profetert; Han fornektet at Han kjente Jesus tre ganger.

Jesus ble som en kasteball mellom det høye rådet, Pilatus og Herodes. De som holdt vakt over Ham, spottet Ham. Pilatus ville ikke dømme Jesus, men folkemengden ropte at Han skulle korsfestes og det betydde at Barabbas, en opprører, gikk fri og Jesus ble korsfestet sammen med to røvere. Det falt et mørke over hele landet fra den sjette til den niende timen. Da ropte Jesus: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Jesus oppga ånden og forhenget i tempelet revnet, fra øverst til nederst og det ble et jordskjelv, klipper slo sprekker og graver åpnet seg. Alle som så alt som skjedde, ble redde og de skjønte at Jesus var Guds sønn.

Jesus hadde jo forutsagt sin oppstandelse. Han ble gravlagt og graven ble dekket med en veldig stor sten. Vakter ble beordret for å passe på graven i frykt for at disiplene skulle stjele liket. Tidlig på morgenen den tredje dagen kom Maria Magdalena og en annen Maria til graven. Det ble et kraftig jordskjelv. En engel fra himmelen kom ned og rullet stenen til side og satte seg på stenen. Vaktene ble veldig redde og ble liggende som døde. Engelen snakket med kvinnen og den sa: «Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er stått opp slik som han sa: Kom og se stedet hvor han lå.» Jesus kom mot dem og kvinnene kysset Hans føtter og tilba Ham. De gikk til disiplene og fortalte at Jesus var oppstått, men de trodde dem ikke. Da løp Peter til graven for å se at det var sant. Etter hvert så åpenbarte Jesus seg for dem alle. Det var noen voldsomme naturkrefter i sving både mens Jesus hang på Korset, men også når engelen kom ned fra himmelen og stenen foran graven ble rullet bort og engelen satte seg på den.

Jesus har jo blitt verdens Frelser. Han var det eneste skyldfrie offerlam som Gud kunne bruke til å redde oss og forsone verden med Seg Selv. Jeg tror ikke vi forstår bredden og dybden av alt som skjedde fra Jesus ble korsfestet til Han oppsto og til Han dro tilbake til Sin Far.

Jeg vil gjerne sitere noen vers fra Galaterbrevet 2:19 og ut kapittelet. «Ved loven døde jeg bort fra loven, så jeg kan leve for Gud. Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsker meg og ga seg selv for meg. Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis vi kan oppnå rettferdighet ved loven, da døde jo Kristus til ingen nytte.»

Jeg hørte nylig en tale som sa at vekkelsen ikke har kommet fordi vi ikke er døde nok. Så mye av våre liv kretser seg om oss og ikke om Kristus i oss. Selv når det gjelder åndelige ting kan vi klare å få det til å bli min tjeneste, mine nådegaver osv. Mange menigheter prøver å få til vekkelse via program og aktiviteter. Vi glemmer at Jesus bor på innsiden av oss og Han er og har alt vi trenger.

                Jeg må dø for at Han skal vokse.

Dagen etter jeg hørte at vi skulle dø, fikk jeg en annen prediken om at vi har et kjernekraftverk på innsiden. Ordet sier at ingen ting er umulig for den som tror og ingen ting er umulig for Gud. Mange identifiserer seg med sine begrensninger og det som ser vanskelig eller umulig ut. Det gir verken håp eller glede. Påskens historie er egentlig veldig alvorlig, men det gir masse håp siden vi nå kan komme hjem til Gud uten synd og med en mulighet til å bli fri fra våre sykdommer og plager selv her på jorden.

    La Jesaja 53:4+5 bli det skriftstedet som vi kan holde fast i nå i påsken.

Den Hellige Ånd kom for å gi oss kraft til å vitne. Den Hellige Ånd kan også salve oss til å forkynne det glade budskapet. Jeg kan ikke helbrede noen, men Jesus i meg kan når jeg legger hendene på noen. I Jesu navn kan jeg drive ut onde ånder og vi er lovet seier i kraft av Blodet og det ord vi vitner. (Åpenbaringen 12:11)

Den daglige dødsprosessen å dø fra sitt ego, skulle ikke være en sørgelig og negativ dødsprosess, men en som leder til glede, fred og mye liv.

VÆR VILLIG TIL Å DØ FOR Å LEVE!

Mor Else