TAR DU ANSVAR FOR DINE HANDLINGER?

TAR DU ANSVAR FOR DINE HANDLINGER?

 

 

Når vi mennesker har gjort noe dumt eller har gjort noe feil, risikerer vi å få et dårligere selvbilde og vi tror at andre tenker noe negativt om oss. For en del mennesker kan dette oppleves veldig smertefull. Det kan gi angst og det kan virke som en trussel. Jeg kommer til å filosofere litt rundt dette temaet.

Barn er tvungen til å gjøre en del feil før de vet hva som er rett. Det er veldig viktig hvordan de blir oppdratt. Hva sier foreldrene når barnet faller eller drar ned duken i forsøket på å stå og gå? Dette er normale reaksjoner og ingen ting å bli sint for. Foreldre må etter hvert si at en ikke skal dra ned duken, men i begynnelsen tror barnet at det kan holde seg i den. Det er viktig for hvordan barnet ser på seg selv at det ikke får skjenn for det som er normalt for et lite barn. Det er også veldig viktig at barnet får ros når det mestrer noe nytt. Jeg ser på ros og ris som to bokser. Det er absolutt nødvendig at ros boksen blir full. Det er kanskje feil å kalle den andre boksen for ris da det i mange tilfeller er informasjon om hva som er farlig og hva som ikke er lov. Dess mer enn får ros for det en gjør rett, dess lettere er det å forholde seg til det en gjør feil. Dette er en sannhet som gjelder for både barn, ungdom og voksne.

 

          Mye sann ros, skaper trygge barn.

 

Jeg vokste opp med en mor som ikke var helt psykisk frisk og det førte til at konsekvensene av en feil handling var enorm. Noen ganger ble jeg straffet for ting jeg ikke hadde gjort. Dette skapte en frykt for å gjøre noe galt i meg. Hvorfor skriver jeg om barneoppdragelse i sammenheng med dette emne? Jo, for våre senere reaksjoner på våre handlinger hører sammen med vår barneoppdragelse.

 

Dess mer positiv bekreftelse vi har fått som barn, dess bedre er vi på å ta ansvar for egne handlinger, også de feilgrep vi gjør.

 

Hvorfor skriver jeg om dette emne? Blant annet fordi jeg hørt og sett at så mange legger skylden på andre eller noe annet for det de har gjort selv. Det begynte allerede med Adam. Han la skylden på Eva for at han åt at den forbudte frukten. Eva skyldte på djevelen. Vi har også lett for å skylde på andre mennesker, djevelen og omstendigheter. Hvorfor gjør vi det? Vi liker ikke følelsen av synd, skyld eller skam. Vi håper å få det bedre ved å legge skylden på andre. Først vil jeg forklare forskjellen mellom synd og skyld. Vi synder når vi er ulydige mot Gud og det Han sier. Synd kan vi bekjenne og da sier 1.Johannes brev 1:9 at Han er trofast og rettferdig og tilgir oss all syndene og renser oss for all urettferdighet. Skyld er ofte noe som andre eller løgneren legger på oss. Bærer vi på skyld og skam, har vi kanskje ikke tatt imot renselsen fra synd eller ikke en gang bekjent den.

 

Jeg tror at vi ikke behøver å skylde på andre om vi bekjenner synd og tar imot tilgivelse og ser oss rettferdiggjort i Kristus.

 

Djevelen er en løgner og han prøver å lure oss mennesker inn i fordømmelse og han elsker å dra fram gamle synder og kaste salt i de sårene vi har. Vi må ikke ta imot løgnene hans for da er det lettere å stå for de handlinger vi gjør, selv om det skulle være at vi gjør feil.

 

Mange foreldre lærer barna sine å skylde på andre og noe annet fra de er ganske små. Jeg har for eksempel hørt mange foreldre som slår på bord, stoler og andre gjenstander når barnet skriker fordi de falt eller dunket bort i noe. De sier: «Fy, stolen er slem.» Enhver som jobber med barn, vet at de skylder på noen annen når det blir krangel. «Det var ikke meg. Det var han eller hun som begynte.» Mange lærer at de må si unnskyld når de har gjort noe galt, men det er ganske vanskelig for de fleste. Det forutsetter selvfølgelig at de forstår at de har gjort noe galt.

I tenårene kan ei jente bli gravid. Da kan hun enten skylde på alkoholen eller at hun egentlig ikke ville ha sex, men var redd for avvisning. Jeg snakker selvsagt ikke om de tilfellene der det har blitt begått voldtekt. Hvem var det som drakk alkoholen og hvem tillot gutten eller mannen å ha sex med henne? Mange gutter skylder på alkoholen når de gjør dumme handlinger. Hvem drakk? Alle kan gjøre noe dumt, men vi må lære å vedgå at det var vi selv og ingen andre som gjorde det. Det er ikke politiets feil at jeg kjører for fort og blir tatt. (Jeg har faktisk ikke blitt tatt for det.) Får vi en bot for det, er det konsekvensen av at jeg ikke har fulgt loven.

Mange alkoholikere og stoffmisbrukere skylder på barndommen. Antakelig er det delvis riktig. Har en ikke fått den kjærlighet og omsorg som et barn skal ha, kan det få fatale konsekvenser, men hvorfor blir ikke alle som har hatt det vanskelig, kriminelle? En har gjort ulike valg.

Som voksen, må en ta ansvar for de valg en tar.

 

Mange ektepar klager på ektefellen, men hvem valgte han eller henne? Jeg vet at en ikke vet alt om et menneske før en gifter seg, men jeg selv giftet meg etter et altfor kort bekjentskap. Jeg er ikke ansvarlig for hans handlinger, men jeg er ansvarlig for ikke å ta litt mere tid til å bli kjent før vi giftet oss.

Når jeg skriver om dette emnet, så vil jeg si at også her er det grøfter. Noen tar ikke ansvar for sine egne handlinger mens andre tar ansvar for både sine egne og andres feil og mangler. Jeg har en bekjent som er slik og vi sier til ham at han ikke behøver å ta ansvar for verken den første eller andre verdenskrig. Litt humor må vi ha.

Vi kristne skylder ikke bare på andre, men vi skylder ofte på djevelen. Han er vår fiende og han hater oss kristne og vi er i krig med ham, men han får skylden for mange ting som egentlig skyldes oss selv. Mange kristne går inn i en offer-rolle og sier stadig at de blir attakkert. Om de ber for noen, så blir de attakkert. Om de gjør noe godt, blir de attakkert. Jeg kjenner folk som ikke tør legge hendene på noen eller drive ut onde ånder i frykt for å bli attakkert. Jeg sier ikke at vi ikke kan bli attakkert av djevelen, men Jesus vant en evig seier over ham og vi er i Jesus og Han i oss, så vi må kaste av oss denne offer-kappen og se hvem vi er i Kristus. Djevelen kommer inn der det er åpninger. Det kan vi ha både i det bevisste og ubevisste. Spør Den Hellige Ånd om du har åpninger for den onde og be Den Hellige Ånd eller noen modne kristne til å hjelpe deg å bli fri og hel og få stengt disse åpningene. Boken min handler mye om dette.

Mange vil at jeg skal fortelle dem hvilke valg de skal ta i ulike situasjoner i livet. Jeg velger ikke for andre. Jeg kan snakke med dem om hva de ulike alternativene innebærer, men valget må de stå for selv. Mine kristne søstre og brødre behøver slett ikke å stå alene i valgsituasjoner. Den Hellige Ånd har lovet å hjelpe oss. Dessuten har vi Ordet. Dersom vi ber om veiledning, så har Jesus lovet å være med oss alle dager inntil verdens ende.

 

Gud forlater oss aldri og slutter aldri å elske oss. Derfor behøver du ikke å være redd for å gjøre feil. Synd skal du bekjenne og da blir du tilgitt.

 

BLI TRYGG I GUD OG STÅ FOR DINE VALG. HAN ELSKER DEG!

 

Mor Else