JOSEF -HVA KAN JEG LÆRE AV DENNE HISTORIEN?

 

HVA KAN JEG LÆRE AV DENNE HISTORIEN?

Historien om Josef, sønnen til Jakob, begynner i 1. Mosebok 37. og han dør i det 50. kapittel i 1. Mosebok. Jeg så nylig en amerikansk dvd om Josef. Det var laget som et teaterstykke med levende dyr, sang og dans. Historien var virkelig levendegjort og jeg lærte mer denne gangen enn jeg hadde gjort tidligere. Fantastisk.

Jeg vil repetere en del av historien her og de tanker jeg får når jeg leser historien i Bibelen.

 

Jakob hadde fått tolv sønner med forskjellige koner. Josef og Benjamin hadde samme mor, Rakel. Hun døde når Benjamin ble født. Rakel var egentlig den hustruen som Jakob elsket. Han elsket også Josef mer enn de andre sønnene sine. Brødrene hans var misunnelige på ham fordi han var elsket mer og hadde fordeler som de ikke hadde. Josef talte ille om brødrene sine til faren. Her er det åpenbare familiekonflikter. Jeg tror det begynner med det faktum at Jakob går inn til flere kvinner og får barn med dem. Han ble lurt av Lea og Rakels far Laban til å ta Lea og han måtte jobbe syv år for også å få Rakel. Både Lea og Rakel ga trellkvinnene sine til Jakob for at de skulle føde barn med Jakob. Hele historien inneholder mye synd og feilgrep. Jakob begynte rett ved å ville gifte seg med Rakel, men faren ledet Lea til ham om natten etter bryllupet. Hun var den eldste. I mine øyne er dette en grov synd. Han lurte noen til å ha sex med en annen kvinne enn bruden. Det hjelper ikke at hun er søsteren til bruden. Lea ble med barn, men Rakel fødte ikke barn. Når Lea sluttet å bli med barn, sa både Lea og Rakel til Jakob at han kunne ha sex med trellkvinnene sine og de fødte barn.  Jakob sa ja til dette så han var like skyldig som konene som foreslo det. Nå var nok dette mere vanlig på den tiden, men likevel: «Galt er galt» Faren behandlet barna sine forskjellig og det var ikke rettferdig. De kunne jo ikke noe for foreldrenes synder. Josef snakket stygt om brødrene sine og brødrene var misunnelige og kunne ikke snakke om Josef med fred. Det ble ikke bedre etter at Josef delte drømmene sine med brødrene. De inneholdt elementer av tilbedelse av Josef. I dag ser vi at Josef var naiv og en smule selvopptatt. Riktignok sa han at det var Gud som hadde gitt ham drømmene, men faren skjente også på ham for å fortelle drømmene sine til brødrene. Skal vi alltid fortelle alt vi får? Vi trenger visdom når vi får profetisk tiltale. En del ganger skal vi gjemme det vi har fått i våre hjerter.

Konsekvensene ble meget alvorlige. Josef ble sendt til brødrene sine som var i Dotan. De ville drepe ham for hans hovmod. Først slengte de han ned i en brønn, men de var redd for å drepe ham og bestemte seg for å selg ham til noen handelsmenn som skulle til Egypt. De fikk tjue sekel for ham. Han ble trukket opp av brønnen og solgt som slave. Brødrene hadde tatt av Josef den fine kjortelen som han hadde fått av sin far og de slaktet en geitekilling og blandet kjørtelen med blodet. Kjortelen tok de med hjem til faren som trodde at Josef var drept og han sørget over sin sønn noe voldsomt. Josef ble solgt til Potifar som var Faraos hoffmann.

 

Josef hadde ikke gjort alt rett, men han fryktet Herren og holdt fast på det Herren hadde vist ham og Herren var med Josef. Han ble så likt at Farao gjorde ham til tilsynsmann over hele sitt hus. Egypterne ble velsignet for Josefs skyld.

Josef var vakker og det førte ham opp i problemer. Potifars hustru ville ligge med ham, men Josef lot seg ikke overtale av denne listige kvinnen. Da ble hun rasende og grep kappen hans og beskyldte ham for å ha forgrepet seg på henne. Potifar ble da rasende og satte Josef i fengslet. Herren fortsatte å være med Josef og han fikk velvilje i fangevokterens øyne. Josef ble satt til å ta hånd om alle de andre fangene i fengslet. Uansett hva Josef gjorde, så lot Herren det lykkes for ham. Når vi ærer Herren, så vil Herren la det lykkes for oss også. Det er et løfte. Josef lot seg ikke friste og han var villig til å betale en urettferdig straff istedenfor å synde. Gud er med oss i slike situasjoner fordi Han er en rettferdig Gud. Han har alltid en frelsesplan klar. Adam og Eva syndet og ble skilt fra Gud og vi var skilt fra Gud helt til Jesus kom og ble Verdens Frelser. Djevelen skal aldri ha det siste ordet.

 

Når Josef var i fengslet, så tydet han drømmene til bakeren og den øverste hovmesteren. Josef tydet drømmene og sa at hovmesteren skulle få tilbake jobben sin hos Farao, men bakeren skulle henges. Slik gikk det. Josef hadde bedt om at hovmesteren skulle be Farao om hjelp, men det glemte han. Etter to år hadde Farao en drøm og han spurte alle om de kunne tyde drømmen hans. Da kom hovmesteren til å huske på Josef. Han ble tilkalt til Farao og han tydet drømmen. Josef sa at drømmene betydde at det skulle komme syv fete år for Egypt, men i de neste syv årene skulle det komme hungersnød. Josef sa at om Farao utpekte oppsynsmenn som kunne samle inn en femtedel av overfloden i de syv gode årene og legge det under Farao, så ville Egypt klare seg i hungersnøden. Josef ble satt til å lede dette arbeidet. Han fikk en hustru og fikk to sønner med henne. Josef dro rundt i hele Egypt og samlet inn en femtedel av all føden i landet. Når hungersnøden kom, hadde Egypt mer enn nok, men det kom mennesker fra alle land omkring for å kjøpe det de manglet.

Ti av brødrene til Josef dro også av sted for å kjøpe korn i Egypt. Josef kjente igjen brødrene sine, men de kjente ikke Josef. Han beskyldte dem for å være spioner. De nektet, men Josef satte dem på prøve. Han sa at de måtte hente deres yngste bror Benjamin. Josef ville at en av brødrene skulle sitte i forvaring. De skulle få med seg korn hjem, men de måtte ta med seg Benjamin tilbake. Brødrene lurte på om de ble straffet for det de gjorde mot Josef. De visste ikke at Josef forsto hva de sa. Langt mindre at det var Josef. Han ba tjenerne om å fylle sekkene med korn og la pengene tilbake øverst i sekken. Pappa Jakob ville slett ikke sende Benjamin av sted og de ble redde når de fant pengene sine øverst i korn-sekken. Når alt kornet var brukt opp og de igjen ble sultne, så fikk de til slutt lov til å ta med Benjamin og Jakob ville at de skulle ta med en gave til mannen og dobbelt så mye penger. De reiste tilbake til Josef og da Josef så Benjamin, sa han til han som hadde ansvaret for huset sitt at de skulle føre disse mennene inn i huset sitt og slakte et dyr da de skulle holde måltid sammen med Josef. Når Josef kom inn til dem, bøyde de seg for ham akkurat slik Josef hadde sett i drømmen mange år tidligere. Josef hadde en indre kamp, men han klarte fremdeles ikke å tilgi dem helt og å avsløre sin identitet. Josef ba tjenerne fylle sekkene deres, men la sitt sølvbeger øverst i Benjamins sekk. Når de var på vei tilbake til Jakob, ba Josef han som hadde ansvar for huset hans om å ta igjen følget. Da ble sølvbegeret funnet i Benjamins sekk. De ble tatt med tilbake til Josef og denne gangen ville Josef beholde Benjamin. Da ba Juda om nåde. Vår far kommer til å dø sa han blant annet. Endelig kunne ikke Josef holde seg lenger. Han ba alle utenom brødrene å gå ut av rommet. Han gråt høyt og han avslørte hvem han var for sine brødre. Han forsikret dem om at han tilga dem og at det var Gud som hadde sendt ham dit til Egypt for å redde dem. Josef kysset dem og gråt. Han utrustet dem for hjemreisen og ba dem hente faren. Jakob og hele hans hus reiste nå til Gosen, det landet som Josef hadde gitt dem. Farao var helt med på dette.

 

Josef reddet både Kanaans land og Egypt.  Jakob og hans hus ble tallrike og fruktbare. Før Jakob skulle dø, velsignet han Josef og sønnene hans. Senere velsignet han alle sine sønner.

 

Dette er en kortversjon av historien om Josef.

 

Gud kan vende det onde til det gode.  Han tilgir oss og Han vil at vi skal tilgi. Josef ble en redningsmann for sin slekt og for flere land. Han ble også mektig opprettet. Ingen ting er umulig for Gud.

 

Mor Else