HVOR MANGE KREFTER BRUKER DU TIL Å FORSVARE DEG SELV?

HVOR MANGE KREFTER BRUKER DU TIL Å FORSVARE DEG SELV?

 

Del 1

 

Jeg har faktisk ikke hørt noen preke om dette og jeg kan tenke meg at du lurer på hva jeg skal skrive om nå. I og med at jeg gjør meg avhengig av Den Hellige Ånd, så vet ikke jeg heller helt hva som kommer til å stå på de neste sidene, men la oss forvente oss hjelp fra vår Hjelper.

Jeg kommer til å skrive en del om det som har å gjøre med sjelen, men mange av våre reaksjoner kommer fordi vi ikke stoler helt på Gud eller vet hvem vi er i Kristus. Både ånd, sjel og kropp hører sammen. Vi kan ikke separere den ene delen fra den andre, like lite som vi kan separere Gud, Fader, Jesus og Den Hellige Ånd fra hverandre. De hører sammen.

 

Jeg gikk tilbake til mine gamle psykologi bøker for å lese om forsvarsmekanismer. Jeg har ennå til gode å møte et menneske som overhode ikke forsvarer seg. Siden mye av dette foregår i det ubevisste, så har du kanskje ikke kontakt med disse mekanismene og forstår ikke helt hva jeg mener. For eksempel: Hvis du har et udekket behov som du synes er ubehagelig, så prøver du å finne en unnskyldning for hvorfor du ikke har fått dekket dette behovet. En vil opprettholde et godt selvbilde og unngå smerte. En av forsvarsmekanismene er å nekte for at noe ubehagelig har hendt eller at en har det vondt. I kristne kretser så kan det lett bli en sjargong å si: Det er seier. Hjemme kan en kanskje gråte eller en kan fortrenge virkeligheten. Hvorfor tror du at så mange har smerter i kroppen, ofte udefinerte smerter? En av mange grunner er at vi fortrenger problemer og det som er smertefullt. Vi mennesker liker ikke smerter. Vi forstår ikke at mange fysiske smerter kommer av hva som skjer i vårt sjelsliv. Jeg møter mennesker som ikke husker noe fra sin barndom. Det var så mye ondt og alt dette er fortrengt. Må de huske det? Nei og ja. Om disse fortrengte arrene og smertene lever sitt eget ubevisste liv og påvirker dagen i dag, må Den Hellige Ånd få komme til og helbrede og befri det som ligger der. Om Gud vil gjøre det, så er det for å hjelpe deg. Alt Han gjør, er drevet av kjærlighet.

Vi mennesker vil gjerne unngå noe som er ubehagelig og erstatnings løsninger er en annen form for forsvarsmekanismer. Hvis du for eksempel blir plaget av sjefen din og kanskje ilagt arbeid som du ikke skulle ha, tør du ikke å nekte, men innvendig er du både sint og fortvilet. Hva gjør du med disse følelsene? Mange lar det gå ut over noen andre. Du er kanskje sur når du kommer hjem eller mutt mot noen av de som du jobber med. Du unngår konfrontasjon med sjefen, men du lar din egen smerte gå ut over noen annen. Som kristen skulle du tilgi sjefen, men Titus 2:15 sier at du ikke skal tillate noen å forakte deg, så be om hjelp til å konfrontere sjefen. Om det ikke går, så be Herren om en ny jobb. Forsvar deg ikke med å være vemmelig mot noen annen. I ekstreme tilfeller, har mennesker brukt andres trakassering som unnskyldning for sitt eget voldsbruk. Det er smertefullt å bli trakassert og Herren vil komme med trøst og legedom om du kommer med problemet til Ham. Snakk gjerne med noen kristne venner som kan be sammen med deg.

 

Jeg vil nevne et annet eksempel på denne erstatnings-mekanismen. Hvis en ung mann har et dårlig selvbilde, så tør han kanskje ikke be ut den jenta som han egentlig liker og som er vakker i frykt for å bli avvist. Han ber kanskje ut en mindre populær person og kan bevare selvbildet sitt og vil ikke bli ledd ut av sine kammerater som kunne si: «Tror du den flotte jenta vil gå ut med deg?» Når jeg var ung, var det viktig for meg å få en mann som var veldig pen. Det ville forbedre mitt dårlige selvbilde.

Mye av det vi gjør, styres av et ønske om et godt selvbilde og et bilde av oss selv som andre liker.

Om en har et område der en er svak, vil en ofte kompensere det ved å bli sterk på et annet område. Da blir ikke det svake området så synlig. Noen ganger har dette ført til at mennesker har blitt kjente malere og musikere for eksempel. Vi ser at en blind blir veldig følsom når det gjelder berøring og når det gjelder hørselen. I disse tilfellene blir kompensasjonen nyttig. I andre tilfeller kan frykt for at ens svakhet skal oppdages, føre til syklige reaksjoner. En god del foreldre hadde ambisjoner som ikke ble noe av. Når disse prøver å leve gjennom barna sine og påvirker dem til å gjøre det som de aldri fikk gjort, da blir det veldig uheldig for barna hvis de ikke selv har et genuint ønske om å gjøre det foreldrene vil at de skal gjøre. Foreldrene føler seg kanskje mislykkete, men deres selvbilde vokser ved å fortelle andre om barnas suksess.

En forsvarsmekanisme som de fleste av oss benytter oss av ganske ofte er rasjonalisering. Når vi rasjonaliserer, så gir vi en akseptert grunn for vår tro, handlinger eller synspunkter istedenfor det som virkelig er grunnen og som vi tror ikke blir akseptert og kan forårsake noe ubehagelig. Et vanlig eksempel på dette er historien om druene. Det var en rev som ville ha noen druer som hang for høyt for ham slik at han ikke kunne nå dem. Han ville jo ikke innrømme at han ikke klarte å hoppe opp, så da sa han: «De er sure, så jeg vil ikke ha dem.» Jeg tror vi alle kjenner oss igjen i denne historien. Det verste er at vi kristne bruker Gud som en del av det vi forsvarer oss med. Vi kunne si at Gud ville sikkert ikke at vi skulle ha dem. Det er ganger da Herren taler til oss om hva skal og ikke skal, men vi gjemmer oss mange ganger feilaktig bak Ham. Du søker kanskje en jobb og får den ikke. Egentlig er du skuffet, men sier enten: «Jobben var egentlig ikke det jeg ville ha likevel eller Herren ville ikke at jeg skulle ha den» Noen ganger har vi bedt om at Herren skal stoppe oss og da er det ok å si slikt, men ikke gjem deg bak Ham for å dekke din egen skuffelse og smerte. Kom heller til ham med det som gjør vondt. Jeg nevnte de sure druene. Nå skal jeg nevne den «søte sitronen». Det er litt i samme gate. Når vi har prøvd å få det bedre på et eller annet område i vårt liv og ikke får det, overbeviser vi oss selv og andre at vi har det utmerket akkurat slik som vi har det nå.

Hvis vi selv er årsaken til at vi opplever frustrasjon eller mislykkethet, så er det lett å skylde på noe annet eller andre. Foreldre kan lære barna sine dette helt fra de er små. Barna faller fordi de ikke så hva de gjorde. Mamma eller pappa kommer og sier at nå slår vi stolen som sto i veien for deg. Hvis vi får en dårlig karakter, så er det lærerens feil. Han liker meg sikkert ikke. Det er ganger da lærere tar feil og da får vi ta det opp med dem, men ofte får de skylden når elevene ikke har lest nok eller rett og slett har gjort feil. Denne type av rasjonalisering begynte allerede i Edens hage av Adam. Eva skyldte på slangen og Adam sa at det var Eva som hadde sagt at han skulle spise den forbudte frukten.

Hvorfor er det så viktig for oss å fraskrive oss vårt eget ansvar? Vi vil beholde et godt selvbilde og vi vil at andre skal like oss, beundre oss og se opp til oss. Mye av vårt forsvar dreier seg om meg og mitt.  Jeg har ikke beskrevet så mange syndige handlinger, men heller skuffelser og nederlag i dette kapittelet, men halvsannheter er egentlig løgn og mye av vårt forsvar fører til løgn. Det er synd. Hos oss kristne kan mye av vårt forsvar dekke seg bak religiøse termer. Jeg kommer til å fortsette på dette emnet neste gang. Har bare så vidt begynt.

 

 

BE DEN HELLIGE ÅND BEVISSTGJØRE DEG PÅ DINE FORSVARSMEKANISMER!

DA HAR DU VALGET TIL Å GJØRE NOE MED DEM.

 

 

Mor Else