VARIASJONENE I GUDS RIK

VARIASJONENE I GUDS RIKE.

FØR DU BEGYNNER Å LESE TEKSTEN, VIL JEG FORKLARE HVORFOR DU IKKE HAR KUNNET KOMME PÅ SIDEN PÅ EN MÅNED. SIDEN VAR HACKET OG DEN BLE DERFOR SUSPENDERT. DEN ER NÅ REPARERT OG SIKRET. DU KAN GJERNE BE SAMMEN MED MEG OM BESKYTTELSE. TAKK!

 

Mange spør hvorfor det er så mange ulike menigheter i verden og så mange forskjellige kirker. Er det ikke bare En Gud og en Bibel? Det er nok mange guder, men i våre øyne er de avguder og det er bare En Gud, Skaperen av himmel og jord og Skaperen av alt som har liv i seg. Jeg tror verken på skjebnen eller på tilfeldigheter eller noe «Big bang». Det er denne Guden som skal dømme levende og døde.

Det er bare en Bibel, men det er ikke alt som er like lett å forstå. Derfor er det mange som har lært seg gresk og hebraisk slik at de kan gå tilbake til grunnteksten. Det er jo mange mennesker som har oversatt Bibelen gjennom tidene og der finnes mange oversettelser. Selv i dag ser jeg forskjellige meninger mellom den siste oversettelsen og den som kom for noen år siden. Hoved sannhetene er de samme, men det finnes nyanser.

Når en leser vekkelses-historien så ser en at ingen vekkelse er helt lik. Den Hellige Ånd kom på forskjellige måter og det var ulike sannheter i Ordet som ble vektlagt. Vi kan jo tenke på hvordan pinsebevegelsen startet med vektlegging av tungetalen og Den Hellige Ånd. Andre vekkelser har lagt vekt på helbredelse og tegn og under. Så har det vært en vekkelse som så på tro som det vesentlige. Andre har vært preget av helliggjørelse og renhet. I samband med det så ble det viktig med synds-bekjennelse og omvendelse. Vi har hatt Jesus vekkelse og kjærlighets vekkelse. Noen har lagt vekt på personen Jesus. Andre på kjente predikanter og for noen ble opplevelser viktige. Vi har hatt lattervekkelse og i andre sammenheng er det å gråte viktig. Selv innen den enkelte vekkelse eller enkelte hovedlinje, er det store variasjoner. Når Martin Luther tok et oppgjør med det katolske, så ble ikke protestantene en gruppe. I dag er det ekstremt mange som kaller seg protestanter, men de tilhører forskjellige kirkesamfunn og grupperinger. Selv innen de katolske er det store ulikheter. Det er Gresk og Russisk ortodokse og det er Romersk katolske. De praktiserer sin religion på forskjellige måter i de forskjellige land. Hvem har rett og hvem har feil? Noen har definitivt tolket feil, men mange ganger er det ikke et spørsmål om rett eller galt, men om åpenbaring av en sannhet. Martin Luther for eksempel ville komme bort ifra gjernings kristendom og vektla rettferdiggjørelse av tro og han understreket at vi var frelst av nåde. Selv i dag tror ikke katolikkene at vi er frelst av nåde som er bygget på hva Jesus gjorde på Korset. De bruker faktisk ikke ordet frelse før på dommens dag. Protestanter skal i utgangspunktet være imot egenrettferdighet. Det var jo dette Martin Luther var imot, men det er vel ingen gruppe som er så oppsplittet i små enheter som Protestantene. Vi burde kanskje skifte ord for protestant er egentlig ikke noe bra ord. Vi protesterer mot noe ifølge ordet. Når jeg var i New Dehli i India, så kunne jeg slå opp navn og telefon nummer på over 600 hundre registrerte menigheter.  Enkelte steder var det nesten en menighet på hvert hjørne. De fleste av dem var små, men mange ville være pastorer. Jeg tror at en del starter egen virksomhet ut ifra feil motivasjon. Skal du starte noe, bør det være på et direkte tiltal fra Herren eller gjennom et profetisk ord. En starter ikke menighet fordi en er arbeidsløs eller har behov av penger. Alt som er startet av Herren vil gi resultat og bære mye frukt.

I en del sammenheng har det vært feilaktig kontroll fra lederskapet og medlemmenes gaver og åpenbaringer har blitt ignorert dersom du ikke var veldig nære hoved-pastoren. Gud vil at alle Hans barn skal fungere, så dette skaper sorg i Hans hjerte. Den andre grøften er overdreven individualisme som enkelte ganger skaper opprørere som ikke kan underlegge seg sunn autoritet og lederskap. Gud er en ordens Gud, så anarkisme er ikke ønsket i en menighet. Jeg trives ikke i verken den ene eller den andre ytterlighet.

Er det meningen at alle kristne skal tro det samme og tilbe Gud på samme måte? Jeg tror at alle kristne skulle ha Bibelen som sin øverste autoritet, men Bibelen sier i 1.Kor.13 at vi kjenner stykkevis og vi taler profetisk stykkevis. Det vil si at vi kan ikke hele Bibelen den dagen vi blir frelst og den er så full av nyanser at det tar et liv å forstå den fullt og helt. Dessuten så har vi blitt utdelt ulike oppgaver i Guds Rike. En profet skal ikke være lærer og derfor vil disse to vektlegge ulike sannheter i Bibelen. Begge kan formidle sannheter og disse er ikke motstridende. Alle troende har i Markus 16 blitt fortalt hva alle troende skal gjøre og jeg forstår ikke at store deler av kristenheten ikke praktiserer oppdraget i Markus 16. Det er ikke alle kristne som taler i nye tunger eller legger hendene på de syke. Det er heller ikke alle som driver ut onde ånder. Derimot har jeg opplevd at helt nyfrelste som er i sammenheng der de tror og praktiserer Markus 16:16-18, så opplever de at mennesker blir helbredet når de legger hendene på dem selv om det bare er noen dager siden de ble frelst.

Når vi snakker om variasjoner, så kan vi ikke bare tenke teologisk, men vi mennesker er ulike og hører til forskjellige kulturer. Jeg tror ikke at en som ber med hendene i været er noe mere kristen enn en som folder sine hender. Her tror jeg vi kristne må ha mye toleranse for hverandre. Vi må ha toleranse og respekt for våre ulikheter. Jeg snakker ikke om å tillate synd eller ignorere Ordet, men vi har hatt veldig lett for å si at vår form for tilbedelse og vår form for gudstjeneste er mest åndelig. Eldre kan ha kritisert nye lovsanger og unge kan ha ledd av de gamle salmene. Har de lest dem og har de eldre hørt på teksten til nye lovsanger? Jeg synes det er slitsomt å være på møter der musikken er så høy at jeg må ha ørepropper i ørene, men når jeg lytter til innholdet så har jeg ingen rett til å si at dette kommer fra djevelen. Her må vi være forsiktig så vi ikke blander forskjellig smak med åndelighet. Når det er sagt, så er det ikke alt som kommer fra Herren, men det er en annen sak. Forskjellige land har også forskjellige tradisjoner og jeg følger et lands tradisjoner så lenge det ikke strider med Ordet.

Hva må være likt for at vi skal kunne kalle oss kristne? Når vi sier at vi er kristen, så sier vi at vi tror på Kristus og vi vil være etterfølger av Ham. Vi mennesker blir født inn i denne verden og vi må også være født på ny for å kalle oss kristen. Når vi blir født på ny, bekjenner vi at vi er syndere og tar imot Jesus som vår Frelser. Han har tatt bort vår synd og Hans ånd fyller vår ånd. Det vil si at vi får en Jesus natur i vår ånd og den er perfekt. Vår ånd kan ikke synde fordi den er født av Gud som er syndfri. Både vår sjel og kropp kan synde og disse delene trenger helliggjørelse. Alle som er født på ny er mine søsken uansett om de kaller seg Pinsevenner eller Metodister. Personlig vil jeg ha så mye av Herren som mulig, men jeg setter ikke større krav til enhet enn en felles frelse i Jesus Kristus. Jeg blir invitert til ulike sammenheng og jeg bruker tungetalen, ber for syke og kaster ut demoner. Om dette ikke aksepteres i en sammenheng så er det vanskelig for meg å fungere der. Da skulle de invitere en av sine egne.

 

LA OSS VÆRE OPPTATT AV DET VI HAR FELLES I HERREN, MEN OGSÅ RESPEKTERE VÅRE ULIKHETER. LA OSS ELSKE HVERANDRE!

 

Mor Else