ELSKER DU LANDET DITT?

ELSKER DU LANDET DITT?

 

Mitt spørsmål har mye med det faktum at Norge feirer sin nasjonaldag den 17.mai og jeg er norsk og på den dagen er jeg mer norsk enn noen andre dager i året. Jeg feirer 17.mai uavhengig av hvor jeg befinner meg i verden. Jeg er til og med ganske følelsesmessig på den dagen. Det rekker med nasjonalsangen eller et musikk-korps og jeg kan begynne å gråte. Jeg må ha en del gode minner fra den dagen som gjør at jeg blir så positivt følelsesmessig den dagen.

For noen starter den dagen veldig tidlig. De som går i musikk-korps må kanskje begynne å spille allerede kl. 06 på morgenen. Ved syvtiden kan det være arrangementer rundt graver etter kjente personligheter. Russen som er avgangsklassen på gymnasiet har kanskje feiret hele natten eller så samles de tidlig på morgenen. Når jeg var russ, ble jeg hentet med en lastebil klokken halv fem på morgenen. Vi plukket opp alle elevene i klassen og til slutt lærerne. Vi var bedt på frokost til en av elevene. Jeg var kristen russ og vi hadde alkoholfri fest om kvelden. Det var mye underholdning og mye moro. Jeg var faktisk oppe hele natten etter festen, men det var bare uskyldig moro.

Alle skoler danner et tog og de fleste skolene har et musikk-korps. Det går foran i toget sammen med en flagg-borg. Noen skoler har også kor. I Oslo går de fleste gjennom hovedgaten Karl Johan og forbi slottet, mens de i andre byer gjør lite ulike saker. På ettermiddagen har de fleste skolene leker, underholdning og salg av is og pølser. Noen familier samles til frokost, lunsj eller middag men folk går ut denne dagen for å se på togene og det er en dag da folk pynter seg. Mange går i bunader som er landets nasjonal drakter. Det er ikke en dag med primært fyll, men en dag der en er takknemlig for å bo i et demokratisk, fritt land.

Norge var okkupert av tyskerne under siste verdenskrig. Det var fra 1940 til 1945. Mange familier mistet slektninger og jødene flyktet til Sverige eller ble drept. Det var matmangel i landet. Det som fantes ble kjøpt med rasjoneringskort. Jeg tror at de som ikke har opplevd krig har vanskelig for å forstå krigens ettervirkninger. Jeg var født mot slutten av krigen, men jeg kan enn i dag få ilinger gjennom kroppen når jeg hører sirener. Min mamma skrek seg i glede til en lungebetennelse når krigen var over. Dette sier noe om hvilket trykk hun og alle andre nordmenn hadde levd under.

Skal vi glemme eller skal vi minnes? Selvsagt skal ikke jeg som norsk hate tyskere for noe som dagens tyskere ikke kan noe for. Jeg tror likevel ikke at vi skal glemme at 6millioner jøder ble drept. Vi vil ikke at det skal skje igjen.

Jeg tror noe av vår entusiasme for 17.mai skyldes krigen. Vi har også ligget under både Danmark og Sverige og jeg tror at vi er villige til å kjempe for vår selvstendighet.

Jeg har bodd i Sverige i mange år og jeg har reist rundt som misjonær til mange plasser i verden. Jeg elsker mennesker og tror Jesus elsker alle uavhengig av nasjonalitet og hudfarge, men på 17.mai er jeg veldig norsk.

Jeg har spurt Gud om hva Han tenker om land og grenser kontra en global tankegang. Han var helt tydelig på at Han trodde på klare grenser for ulike land. Han ville at vi skulle elske vårt land, be for det og kjempe for det. Himmelen er vårt endelige hjem, men inntil vi kommer dit, så vil Han at vi skal ha vår identitet i det landet vi hører hjemme i. Jeg er så dum at jeg sier at vi har vunnet når en nordmann vinner på ski for eksempel. Jeg går ikke en gang på ski. Mine svenske venner heier på sine. Det er helt greit dersom vi ikke kommer i krig med hverandre. Vi må kunne si: «La den beste vinne.»

Hadde ikke ukrainerne hatt en dyp kjærlighet til sitt land, så ville russerne ha vunnet over dem for lenge siden. Jeg vet at resten av verden har hjulpet ukrainerne, men jeg kjenner Ukraina og de elsker sitt land. De er faktisk villige til å dø for det.

Bibelen sier at vi skal be for konger og landets ledere. Gud er en ordens Gud og Han er ikke for et anarki. Hvis vi leser Det Gamle Testamentet så leser vi om kriger mellom folkeslag og nasjoner. Gud er en fredens Gud, så jeg tror at Han vil at vi skal leve i fred inne i vårt land og med hverandre, men når noen angriper landet, så tror jeg Gud vil at vi skal forsvare oss mot ytre angrep.

Jesus elsker alle og jeg tror at Gud vil at vi skal ta imot flyktninger som har flyktet bort fra krigen. Jeg tror ikke at Gud vil at de skal ta over og ta bort de kristne prinsipper som en gang preget landet. Flytninger skal behandles med kjærlighet og respekt, men de må lære seg landets lover og regler. Det er heller ikke feil at de lærer seg språket, i hvert fall ikke om de har tenkt å bo permanent i landet.

Noen land er det lett å bo i. Andre land er diktatoriske og andre land er vanskeligere å bo i på grunn av fattigdom eller forfølgelse. Gud vil at vi skal be for våre land.

LA OSS ALLE SYNGE: JA, VI ELSKER DETTE LANDET!

 

Mor Else