HVORDAN BLIR KRISTI KJÆRLIGHET PRAKTISERT I GUDS MENIGHET?
HVORDAN BLIR KRISTI KJÆRLIGHET PRAKTISERT I GUDS MENIGHET?
Del 1
Jeg vil gjerne begynne med å referere til Guds Ord. Slå opp 1.Johannes brev, det 4dje kapittel og begynn med det syvende verset og les ut kapittelet. I det 20. verset står det at den som ikke elsker sin bror, er en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, kan ikke elske Gud som han ikke har sett.
Den som elsker Gud, må også elske sin bror.
Når jeg tenker på Kristi Kropp, så er det ikke kjærligheten som jeg ser mest av. Derimot så ser jeg og hører jeg om splittelse og misunnelse. Jeg hører sladder og posisjoner som er grunnet på om du er i familie med pastoren eller en annen leder. I mange menigheter råder det kontroll og en hører ganske ofte om Jesabels ånd. Vi kan lese om Jesabel i det Gamle Testamentet. Hun var en kvinne som ville styre og hevde seg selv. Hun truet profeten Elia på livet da hun hørte at han hadde kjempet mot alle Baals profetene og seiret. Den samme ånden som var i Jesabel vil døde dagens profeter eller andre som har en sterk kallelse fra Gud. Om du er i en menighet der lederen har kontroll ånder eller en Jesabels ånd, kom deg ut av menigheten. Mange har blitt truet med forbannelser og ord om at Guds beskyttelse uteblir om du forlater menigheten eller andre løgner. Gud kommer aldri med forbannelser.
Det er Gud som legger ned nådegaver i Sine barn. Det er også Han som kaller mennesker til ulike oppgaver og tjenester. Han kan tale til deg og legg deg ikke under andres profetier om det ikke stemmer med det som Herren har lagt ned i deg. Herren elsker alle Sine barn og Han vil at alle skal ha det bra og blomstre i det Han har utrustet hver enkelt med. Jeg tror at en pastor er satt til å være hyrde og til å hjelpe medlemmene å finne sin plass og til å bruke de gaver Herren har gitt dem. Om du elsker noen, så blir du glad når det går bra for noen andre enn deg selv. Jeg kan ikke være sjelesørger uten at jeg elsker de menneskene jeg har i samtale. Jeg blir lykkelig når jeg ser positive forandringer. Noen ganger ser jeg hvordan kjærligheten blomstrer mellom ektefolk som hadde tenkt på å gå fra hverandre. Blir jeg misunnelig? Nei, lykkelig. Noen pastorer behandler medlemmer som er dyktige som evangelister eller profeter ille. Jeg selv ble foraktet når jeg så mennesker bli frelste og helbredet i den menigheten jeg var i før. Jeg tolket det som misunnelse. Jeg visste at det var Gud som virket gjennom meg og det var derfor ingen ting jeg kunne rose meg av. Jeg skulle ønske at pastorene hadde gitt Gud æren og at vi sammen kunne ha prist Gud for det Han gjorde. Det eneste jeg gjorde var å være lydig og å bruke de gavene Gud hadde lagt ned i meg.
Jeg vil at vi leser litt fra Galaterbrevet 5. I det 19.verset står det om hvilke gjerninger som kommer fra kjøttet. Det er hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, misunnelse, fyll, festing og mere av samme slag. Paulus sier at de som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike. Jeg vil ikke dømme noen og jeg kan heller ikke si hvem som kommer til Himmelen, men ordene er alvorlige. Paulus fortsetter med å beskrive Åndens frukter. Det er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.
La oss vandre i Ånden!
Jeg skrev at Gud ikke forbanner, men det betyr ikke at Gud ikke kan peke på det som er feil. Det har Han absolutt gjort i mitt liv, men Han gjør det på em slik måte at en blir takknemlig. En vil jo bli korrigert når en er på feil vei. En del har en forestilling om at Herren er søt og passiv, men det er feil. Det er ikke kjærlig å være likegyldig til det som er urett. Jesus ble hellig vred og snudde bordene i vrede når de hadde brukt Guds hus til å kjøpe og selge. Tempelet skulle være et bønnens hus sa Jesus. (Matteus 21:12-18) Om vi hadde gjort noe slikt, så ville det ha kommet sikkerhetsvakter og kastet ut oss. Kanskje politiet ville ha kommet også. Jesus ville ikke at vi skulle vanhellige det som var hellig. Paulus skriver mye om hvordan vi skal advare mennesker som lever i synd. Selvsagt skal vi gjøre det i kjærlighet, men vi skal gjøre det. I sjelesorg hører jeg om mye syndig atferd og jeg kommer ikke med en pekefinger, men jeg sier ikke at det er ok. Jesus sa til kvinnen som ble grepet i hor at hun ikke skulle fortsette å synde, men at Han ikke kastet sten og fordømte henne.
Jesus ble ofte beskrevet som Offerlammet. Da ser vi noen som tar imot slagene uten å protestere. Vi glemmer at Han også var Løven av Juda og at den samme ånden bor i oss. Jeg leste i går salme 94 og det 16.verset. Der står det: »Hvem står opp for meg mot voldsmenn, hvem stiger fram for meg mot dem som gjør urett? Hvis ikke Herren var min hjelper, bodde jeg snart i stillhetens land.» Det er ikke kjærlig å la djevelen herje vilt. Det er faktisk vi som Guds barn som har fått autoriteten til å være lys og salt i denne verden. Det står også i Matteus at vi ikke skal skjule lyset, men la det bli synlig.
BRUK DIN AUTORITET!
Mor Else