HVA GJØR VI NÅR VI MØTER MOTSTAND?

 

Jeg har mange tanker om dette, både når jeg har gjort rett og når jeg har gjort feil. Dessuten har jeg mange i sjelesorg og jeg hører hvordan omstendigheter styrer menneskers humør og hvordan omstendigheter kan få mennesker inn i depresjoner. Djevelen vet hvor vi er svakest og derfor attakkerer han oss på de punktene.

Mange blir redde når de får sykdomssymptomer. Om dette skjer mens du er på ferie og du ikke helt vet hvordan du skal få tak i leger, kan det bli enda mere skremmende. Om det er mange i familien som har dødd av en spesiell sykdom, så tolker du fort disse symptomene som at det for eksempel kan være kreft. I fjor sommer hadde jeg en del problemer med maven. Legen gjorde mange undersøkninger og det var jo bra, men jeg tolket det til at hun trodde det var noe farlig. Jeg hadde lommer i tarmen og det skulle de ikke gjøre noe med. Det var ingen tegn på kreft. Hvorfor tolker jeg symptomene og tror at det er noe farlig? I Matteus 6:25 og ut kapittelet, så står det: Vær ikke bekymret for morgendagen. Herren viser til Sin omsorg for oss og sammenlikner oss med naturen der alt er skapt i fullkommen harmoni. Noen mister nattesøvnen i bekymring. Jeg sov, men bekymringen lå som en klump i maven. Hva kunne jeg ha gjort annerledes? Jeg kunne ha gjort det som står i 1.Peter 5:7. Der står det at vi skal kaste vår bekymring på Ham. For Han har omsorg for oss. Jeg kunne sitere salme 23 eller Jesaja 53:4+5. I Hans sår har jeg fått legedom. Om et barn har et normalt og en trygg relasjon til sine foreldre, så er det dit det kommer når noe er vanskelig. Min yngste datter var ganske aktiv som liten og kunne derfor slå seg ofte, men så snart hun så meg, så skrek hun og ga uttrykk for at hun hadde vondt. Hun visste at jeg ville hjelpe henne og trøste henne så langt jeg kunne. Har vi den relasjonen til Far i himmelen? Jeg tror det er her det ofte går galt for oss. Mange savner en far som har vært der og stått opp for oss når vi har trengt det. Ubevisst sammenlikner vi Gud med vår egen pappa og det blir jo helt feil. Tenk på Jesu siste ord i Matteus evangeliet: Se, Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.

Når Jesus forlot jorden, så sa Han at det skulle komme en annen som kunne hjelpe oss, Den Hellige Ånd, vår Hjelper.

Jesus er med oss og Den Hellige Ånd vil hjelpe oss. Hva mer kan vi ønske oss?

Nå har vi snart levd med en pandemi i ett og et halvt år. Ingen skal si at det har vært lett. Mange døde, spesielt i begynnelsen. En fikk ikke møtes, en fikk ikke ta på hverandre og mange mistet jobben eller måtte flytte jobben til å bli hjemmekontor. Familiemedlemmer kunne ikke treffes, kirker og mange andre samlinger ble stengt. Frykt har daglig spredt seg i media og nå er det diskusjon om vaksine. Hvilken vaksine er best og er det trygt å ta vaksine i det hele tatt?

Vi mennesker har lett for å lage små problemer til store problemer. Jeg kjente en som stadig sa at hun var under attakk, mens jeg hørte hun beskrev det jeg ville kalle dagligdagse problem som vi alle har i mer eller mindre grad. Jeg liker ikke køer, men jeg blir i dag mindre irritert og prøver å gjøre det til noe positivt. En kan jo si noe til de en står sammen med og er en i bil, kan en lytte til noe positivt på radioen. I dag har jeg hatt et par uhell når jeg skulle lage mat. Skal det ødelegge dagen min? Nei, jeg lever og har både tid og krefter til å gjøre noe med det. Om jeg lar slike ting forstyrre resten av dagen, så tror jeg djevelen vil se til at jeg ikke lykkes. Om han forstår at hans små triks ikke fungerer, så slutter han.

Hva gjør du når du ikke finner det du skal ha? Jeg har lært meg at jo raskere jeg er til å spørre Den Hellige Ånd om hjelp, dess fortere finner jeg det jeg skal ha. Jeg har både hørt og opplevd mirakuløse historier om dette, klokker og nøkler som er funnet i sjøen og i sanden på en strand. Dette for å nevne noe.

I sjelesorg møter jeg mennesker som lever i fortiden og ikke kan slippe taket. Vi kan bearbeide vanskelige situasjoner, be om helbredelse, tilgi og kanskje få befrielse, men vi skal ikke bo i fortiden. Andre har opplevd traumatiske ting, men fornekter og fortrenger det. Plutselig en dag dukker det opp og smerten tar tak i en. Ingen av oss er historieløse, men Herren kan hjelpe oss med alt vi har opplevd slik at vi kan gå videre i livet.

                       La ikke fortiden ødelegge resten av ditt liv.

Mika 7:8 skriver slik: «Gled deg ikke over meg, min fiende! For om jeg faller, skal jeg reise meg igjen. Sitter jeg i mørke, er Herren lys for meg.»

Jeg tror at dette er et mønster for oss alle. Vi skal ikke la fienden overmanne oss. Jeg husker en gang jeg skulle undervise om krigføring på en Bibelskole i India. Den morgenen falt jeg stygt og det virket som jeg ble dyttet. Likevel bestemte jeg meg for å undervise etter jeg hadde fått litt hjelp. Det gikk bra og jeg opplevde at det ble seier.

LA IKKE DJEVELEN FÅ DET SISTE ORDET!

Mor Else