HVA HAR DU I RYGGSEKKEN DIN?

Del 1

 

Nå tror jeg du lurer litt, men jeg tror at du forstår at jeg ikke mener en fysisk ryggsekk. Jeg kommer med jevne mellomrom til å skrive om det jeg underviser og det jeg daglig holder på med. Nå er jeg tilbake til de problemer som vi kan ha i vår sjel og i vår kropp. Jeg konstaterer jo at vår nyfødte ånd er ren og rettferdig, himmelen verdig.

Jeg kom nettopp hjem fra et møte der jeg underviste ut fra tre ryggsekker. Jeg begynte med en liten ryggsekk. Den representerte det som kan ligge i ryggsekken til et barn. Et barn kommer ikke perfekt inn i denne verden. Det er et produkt av sin far og sin mor som igjen er et produkt av sin mor og far. Barnet har med andre ord arvet en del ting som går i slekten som arv og forbannelser. Det kan være alt mulig fra sykdommer til alkoholisme. Enkelte sykdommer er arvelige. Det står i 1.Peter 1:18 at vi kan bryte den meningsløse eller den tomme arven fra våre forfedre. Vi kan gjøre dette i Jesu navn. Vi hører jo nå til en annen familie med en annen Far, nemlig Gud Den Allmektige. I enkelte familier rår en fattigdoms tenkende. I andre familier får vi mye vold. Vold avler ofte vold. Frykt og engstelse er nesten smittsomt. Jeg vet om barn som er født med frykt eller som har en ånd av forkastelse om det ikke er ønsket. Nei, nå går du for langt vil noen si. Du vil påstå at et barn ikke kan ha åndsmakter. Dessverre holder jeg ikke med deg. Om det går i slekten, så tror jeg du arver dette. Jeg brøt mye over mine barn når de var små. Jeg fikk åpenbaringer om saker fra min mor og far og fra min manns mor og far. Alt var selvsagt ikke åndsmakter, men noe var det og jeg kunne kaste ut det siden de var barn og det ikke hadde kommet inn gjennom synd som skulle bekjennes.

Vi som foreldre gjør som oftest så godt vi kan, men vi kan også være uviselige. Vi kan for eksempel si ting som skader barna. Vi tenker kanskje ikke på det i øyeblikket. Om et barn faller igjen og igjen når det skal lære seg å gå, så kan vi si: Du som er så klumsete, kommer aldri til å gå. Om et barn ikke vil spise, sier du kanskje: Du kommer til å dø av sult. Om det senere ikke vil gjøre lekser, sier du kanskje: Du kommer aldri til å kunne jobbe og da får du ingen penger.

Vi voksne kan legge forbannelser over våre barn ved våre ord.

Ord forsvinner ikke av seg selv og de blir liggende over oss. Positive og sanne ord, kan brukes av Herren og løgnaktige ord kan brukes av djevelen. Vi må derfor våke over vår tunge. Bibelen sier at vi har død og liv i vår tunge. (Ordspråkene 18:21 og Jakob 3)

Det er ikke bare det barnet arver som blir liggende i den lille ryggsekken. Det blir også fylt av alt det opplever. Om det vokser opp i en familie med mye kjærlighet og trygghet, så blir det ikke lagt så mye ned i ryggsekken, men om det er mye krangel mellom foreldrene, så skaper det utrygge barn. Mange barn vokser opp med en eller to foreldre som misbruker alkohol eller andre stoffer og foreldrenes holdninger forandres under påvirkning av disse stoffene. De oppfører seg kanskje helt adekvat uten disse stoffene, men bli aggressive og kanskje voldsomme når de har drukket for mye eller fått andre stoffer i seg. Det skaper utrygghet. Når de kommer hjem, undrer barnet på hvordan situasjonen er i dag. Andre sovner under påvirkningen, men det skaper heller ikke trygghet selv om denne reaksjonen er lettere å handtere.

I våre nordiske land, så går barn på førskoler, barnehager og senere på skolen. Der kommer de i kontakt med andre barn og med voksne som kanskje beter seg annerledes enn deres egne foreldre. Det at de er annerledes er i seg selv en årsak til at barnet blir usikker. Personalet og foreldrene bør snakke sammen om de ulike holdningene. Hvordan setter en grenser? Hva er tillatt og hva er ikke tillatt? Må en spise all mat og må en spise opp?

Det er ikke bare de voksne som oppfører seg annerledes. Hvis et barn kommer i en barnehage og ikke har søsken hjemme, kan det være et sjokk at de må dele oppmerksomheten med mange andre. Dessuten så er ikke alle barn «snille». Det kan bli krangel om leker, slåssing og dessverre direkte mobbing. Et barn som har blitt mobbet har fått det som tunge stener i ryggsekken. Mobbing kan følge et menneske gjennom hele livet om det ikke blir brutt og sårene etter mobbing blir lekt.

Lærere har en enorm innflytelse på barnas oppvekst og læring. Jeg har ikke så sjelden hørt voksne si: Om det ikke hadde vært for den og den læreren, så hadde jeg kanskje sluttet skolen eller jeg hadde ikke hatt noen tro på med selv.

  Lærere kan enten hjelpe deg til å ble av med noen stener i ryggsekken eller de kan legge noen til.

RYGGSEKKER SKAL TØMMES!

  Mor Else