PENGER

PENGER

Jeg har skrevet om dette før, men det er et tema som bør snakkes om med jevne mellomrom i Kristi Kropp. En sier jo at de fleste faller i synd på tre områder: penger, makt og sex. Når en leser om kjente predikanter eller hører om tragiske historier, så ser en ofte at dette stemmer. Noen ganger faller en i alle tre områdene eller bare ett av dem. Derfor tror jeg vi må våge å snakke om det som har med disse områdene å gjøre. Dersom vi ikke gjør det, så får djevelen større makt, men tar vi problemstillingene fram i lyset og folk tar det på alvor, så mister djevelen noe av sitt territorium. Det er det jeg ønsker å være med på.

I Matteus 6:24 står det at vi ikke kan tjene to herrer. Vi vil enten hate den ene og elske den andre. «Dere kan ikke tjene både Gud og mammon» står det. Dette verset har blitt brukt mye til å snakke negativt om penger og om mennesker som er rike og har mye penger. Hvordan ville Kristi Kropp se ut uten penger? Hvor mange mennesker kunne ha blitt nådd med evangeliet uten penger? Hvor mange ville ha fått humanitær hjelp uten penger? Hvordan kunne kristne TV kanaler sende evangeliet uten penger? Hvordan kunne en bygge kirker uten penger? Jeg kunne ha fortsatt med å skrive en lang liste med spørsmål. Noen må ha disse pengene for at det skal skje noe i Kristi Kropp. Det at så mange gir, er et tegn på at disse ikke elsker pengene sine og har dem som avgud. Mange kristne er kalt til å drive forretning og mange er kalt til å bli rike slik at Herren kan få spre Sitt rike her på jorden. Kristen virksomhet er sjelden betalt med statlige midler. I Skandinavia var den offisielle Lutherske kirken lenge statlig og både prester og bygninger tilknyttet kirken fikk statlig støtte. Etter hvert ville kirken være mer selvstendig. Er en under andre, så får ofte den en er under makt over kirken. Det kan gå ut over det åndelige.

                           Gud er ikke fattig og Gud er ikke imot penger.

Penger er veldig nødvendig for Guds rike. Vi skulle be om at flere blir rike og at flere gir til Guds verk. Jeg vet om rike mennesker som gir 90% av sin inntekt enten til kristent arbeid eller et hjelpearbeid av et eller annet slag. Nå snakker vi ikke lenger om tiende som det står om i Gamle Testamentet, men 90%. Jesus sa faktisk til den rike unge mannen at han skulle gi alt han eide og det var mannen ikke villig til. Jeg vet ikke om Jesus testet ham som Abraham ble testet til å ofre sin sønn Isak, men i så fall var det for å finne ut om Herren kom først i deres liv. Jeg tror at mitt liv tilhører Herren og jeg vil at alt jeg har og er skal underlegges Herren og Hans vilje. Jeg vet at Gud er en god Gud og Han vil at jeg skal ha det bra og jeg behøver derfor ikke tro at Han vil ta ting ifra meg uten å erstatte det med noe som er bedre.

Det er Herren som skal styre mitt liv, ikke hva jeg har og hva jeg eier.

Med andre ord så er Herren imot at vi får en kjærlighet til penger som overskygger kjærligheten til Gud. Han skal komme først i våre liv. I Matteus 6:33 står det at vi først skal søke Guds rike og Hans rettferdighet, så skal alt annet bli gitt oss. Jeg leser i Filipperbrevet 4:19 at vår Gud skal etter Sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus. Det står i sammenheng med innsamling av gaver i menigheten. Paulus snakker nemlig om at han har vært fornedret og at han har hatt overflod. Jeg har både vært mett og jeg har vært sulten sier han. Jeg tror det er ganger vi blir prøvd for å se hva som bor på innsiden av oss. Vi har ikke blitt lovet bare gull og grønne skoger, men Herren har lovet å være med oss hver dag. Jeg har lyst til å sitere fra 1. Timoteus 6:17-20 «Pålegg dem som er rike i den nåværende tid, at de ikke skal være hovmodige og heller ikke stole på usikker rikdom, men på den levende Gud, Han som gir oss rikelig å nyte av alle ting. De skal gjøre godt, så de kan være rike på gode gjerninger, rede til å gi, villige til å dele, og at de slik legger opp skatter som en god grunnvoll for seg selv til den kommende tid, så de kan gripe det evige livet.»

Folk snakker ofte om at de som er rike har en kjærlighet til penger, men jeg har opplevd at de som ikke har så mye, kan være mere opptatt av penger enn de som har. De kan ha en angst for ikke å ha nok og det kan føre til at de prøver å få det på uærlig vis. Det kan egentlig alle gjøre dersom en ikke har Jesus som Herre. Jeg vet om revisorer som heller ville jobbe for ikke kristne enn kristne da de kristne var mer uærlige. Jeg tror ikke det gjelder generelt, men slik var det i en viss sammenheng. Folk løy og de prøvde å snyte på skatten og bibelskole elever hevdet at de levde i tro, men de betalte ikke regningene sine, men forventet at andre gjorde det. Det er verken tro eller kristent. Noe av dette kom nok av en feilaktig herlighets teologi. Selvsagt vil Gud at vi skal ha det godt, men det står også at vi skal være fornøyd med det vi har. Refererer til 1. Tim. 6:8 der det står at når vi har mat og klær skal vi være tilfredse med det. Det står også like før at gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. Gud vil ikke at folk skal være fattige. Jesus oppfordret oss til å gi til de fattige, men Han vil ikke at vår glede i Herren skal være basert på hvor mye eller lite vi har. Noen ganger har vi lite fordi vi ikke skjønner at Gud er god og vil oss vel. Vi mangler tro for Hans kjærlighet og godhet.

Tilbake til ærligheten. Når vi leser Apostelgjerningene 5 så står det om Ananias og Saffira. De løy for Den Hellige Ånd og Peter og resultatet var at de falt om og døde. Jeg vet om ganske mange som har gjort det samme som dem uten å dø, men denne historien sier oss at Gud ser på løgn som veldig alvorlig.

Lyv ikke verken for Gud eller mennesker!

Jeg har lyst til å referere til Apostelgjerningene 4:32. Der står det at hele flokken av de troende var av ett hjerte og en sjel. Ingen av dem sa at det de eide, var deres, men de hadde alt felles. Dette tror jeg er en hemmelighet som en ikke ser så mye av i Kristi Kropp i dag. Vi har en veldig individualistisk tenkemåte i mange land i dag og det gjør at en samler seg skatter til seg selv og kanskje til den aller nærmeste familien. De første kristne holdt sammen, møttes i hjemmene hver dag og de hadde alt felles. Jeg tror virkelig at Herren vil ha noe av dette tilbake i den tiden vi lever i nå. Vi må se på oss som har tatt imot Jesus som sin Frelser som søsken og at vi tilhører den samme familien. Jeg snakker ikke om en falsk enhet der en tror at alle religioner er det samme eller der en tror at en er frelst ved gjerninger og ikke av nåde. Vi tilhører en familie som er mye større enn den biologiske familien. Det skulle egentlig ikke være noen i denne familien som skulle mangle noe dersom en levde etter Apostelgjerningene 4:32. Mange i Kristi Kropp er også ensomme. Det skulle være helt unødvendig dersom vi så at vår tid ikke var vår, men Guds. Vi alle har noe å dele med andre, det være seg penger eller tid.

Dersom vi tror at pengene våre tilhører Herren, så er det viktig hvordan vi forvalter dem. Jeg ser av og til på programmer på TV der en viser hvordan mennesker har kommet i stor gjeld fordi de ikke har brukt pengene sine rett. Jeg er ikke rik, men har alltid nok til å gjøre det Gud vil jeg skal gjøre. Det betyr at jeg ikke kan leve i noe luksus i det daglige, men jeg er fornøyd med det jeg har.

PENGER ER EN VELSIGNELSE OG SKAL FORVALTES SOM EN GUDS GAVE.

Mor Else