HVA GJØR VI NÅR VERDEN ER I KAOS?

HVA GJØR VI NÅR VERDEN ER I KAOS?

 

Jeg kommer fra et land som var okkupert i fem år under siste verdenskrig. Min mamma fikk en vegg over ryggen sin og kastet søsteren min under seg. Hun var ti år gammel. Jeg var fem måneder gammel i hennes mave. Ingen av oss ble fysisk alvorlig skadet. Jeg var bare noen dager gammel når sirene gikk og jeg ble tatt med til et tilfluktsrom. Jeg reagerer selv i dag når jeg hører en sirene. Kroppen min husker det jeg selv ikke husker.

Jeg har vært seks ganger i Ukraina etter 2014. Jeg har undervist og talt i mange forskjellige menigheter og over store deler av landet. Når bilder fra forskjellige steder vises på TV skjermen, kjenner jeg igjen de fleste stedene. Krigen i Ukraina kommer derfor veldig nært. Jeg er glad i landet og i menneskene der. Jeg vet også at mange ukrainere er veldig glade i landet sitt og er stolte av det.  Vi hører i dag om mange som er villige til å dø for sitt land, Ukraina, ikke bare menn, men også kvinner. I Ukraina har mange kristne tatt salme 31 til sitt hjerte som sin salme og de ber ut den daglig. Kristne har stått opp som skjold og kulene har ikke nådd dem kan flere fortelle om. Kristne, som ikke-kristne har vist en enorm vilje til å forsvare sitt land. Folk har også hjulpet hverandre så langt som det er mulig. Mange forlater alt de har og flykter til andre land. Der finnes det også fantastiske mennesker som hjelper med husrom, mat og medisiner. Jeg så nylig en organisasjon som vil ta hånd om skadene i sjelen. Andre tar hånd om traumatiserte barn. Det er viktig at de får hjelp så snart som mulig.

Hvordan reagerer vi som ikke bor i Ukraina? Er vi redd for en verdenskrig? Må det bli en tredje verdenskrig? Jeg hørte nylig på en profetinne som sa at det måtte ikke bli en tredje verdenskrig. Det var mye avhengig av oss kristne. Ber vi uavlatelig? Ber vi for vårt eget land uansett hva det heter. Ber vi for vårt lands grenser? Ber vi for våre ledere? Hvor engasjerte er vi?

Jeg tror ikke at vi kan ta inn all den nøden og lidelsen som finnes i Ukraina og mange andre steder i verden. Da ville vi ikke klare hverdagen. Vi må heller ikke bli som strutsen og lukke øynene for alvoret i situasjonen.

Jeg tror at vi skal rope til Gud. Rop på Meg, så skal Jeg svare deg, sier Herren i Jeremia 33:3. Jeg tror også at vi skal hjelpe til praktisk der det er et behov. Masser av mennesker gir av sin tid og av sine penger og åpner hjemmene sine for flyktninger. 20000 fra andre land har dratt til Ukraina for å slåss for Ukraina imot russerne. Spør Herren hva du skal gjøre?

Mange land åpner kirkene sine i disse dager. Folk søker seg dit. De vil gjerne snakke med noen. Andre vil tenne et lys og mange kommer for å be. Jeg tror også at mennesker har behov for å komme sammen, ikke kjenne seg ensomme. Jeg husker at jeg for en del år siden holdt på å bli kidnappet i Georgia og vi hadde vært med på en voldelig hendelse. Når vi flyktet, var vi over det doble av hva som var lovlig i en minibuss. Vi satt tett inntil hverandre og vi begynte å synge lovsanger. Dette å være sammen tror jeg var en av flere grunner til at ingen av oss fikk varige skader. Herrens beskyttelse og omsorg og folks bønner er også viktige elementer.

Herren har ikke lovet oss at vi ikke skal oppleve vanskeligheter, men Han har lovet å være med oss. Om du blir redd, så vær ærlig med det, men behold den ikke. Herren sier: Kast dine bekymringer på Mig. (1.Peter 5:7) Vi har enorme løfter om beskyttelse i vanskelige situasjoner og salme 91 ble av mange lest hver dag under hele pandemien. Den er like viktig i dagens krigssituasjon.

Hvor har vi vårt fokus i vanskelige tider? Hvis vi bare ser nyheter om krig og elendigheter, så vil vi til slutt bli deprimerte. Vi kan miste vår styrke og kraft. Vi trenger i slike tider å søke oss nærmere Herren. Gleden i Ham er vår styrke sier Guds Ord i Nehemja 8:10. Djevelen vil stjele vår glede.

Jeg snakker med en del mennesker som er veldig opptatt å forberede seg praktisk til en eventuell krig. En hamstrer matvarer, vann-beholdere, aggregater om strømmen skulle bli borte. En kjøper jod-tabletter som hjelper om det skulle bli atomkrig. Jeg kunne skrive ned en lang liste av forberedelser. Noen kjøper til og med en gård på landet der en kan ha husdyr og dyrke grønnsaker. Jeg tenker at hver og en må gjøre det en får tro for, men la ikke frykten drive deg.

Jeg vil sitere noen vers fra 1.Peter 5: «Vær edru og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke. Stå ham imot, faste i troen. Dere vet jo at deres søsken rundt om i verden må gjennomgå de samme lidelsene. En kort tid må dere nok lide, men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn. Makten er hans i all evighet. Amen.» Jeg synes disse versene sier klart at lidelser kan komme, men Han vil gi oss kraft og styrke.

FRYKT IKKE, FOR HERREN ER MED DEG!

Mor Else