BYGG RELASJONER, DEL 2

BYGG RELASJONER!

Del 2

Når vi snakker om relasjoner tenker vi på flere enn en person. Vi tenker på det som skjer mellom to personer eller mellom medlemmer i en liten gruppe eller mellom arbeidskollegaer, menighetsmedlemmer, sjefer og ansatte, lærere og elever. Dette bare for å nevne noen eksempler. Det rare er at din og min relasjon til andre, avgjøres av hvordan vi ser på oss selv og hvordan vi har det med oss selv. Jeg skal prøve å konkretisere det litt mer. Om jeg for eksempel har et dårlig selvbilde, kan det slå ut på mange måter. Jeg kan kanskje bli litt overlegen for å bevise at jeg er noe eller jeg kan bli veldig underdanig og usikker. Jeg kan muligens gjøre mange gode ting for å bli likt, men samtidig kan jeg være veldig sårbar og blir fort fornærmet. Har jeg vokst opp med foreldre som jeg ikke helt kunne stole på, så er jeg kanskje skeptisk til mennesker og holder dem på avstand. Jeg har muligens bygd opp en forsvarsmur rundt meg som det er vanskelig for mennesker å trenge igjennom. Jeg tror du sammen med meg ser hvordan det kan skape store konflikter i et parforhold. Den ene parten er trygg og viser motparten kjærlighet, men den andre lurer hele tiden på om han eller hun kan stole på det. Den som viser kjærlighet, kan til slutt oppleve seg forkastet og da sitter de begge der med sår. Jeg vet at det går an å løse slike konflikter. Om den som er usikker og utrygg, kan være åpen og si noe om det, kan det gjøre at den andre parten forstår noe av angsten for å ta imot. Gud kan helbrede det som har vært vanskelig i fortiden og Han kan hjelpe mennesker med det som er vanskelig i nåtid. Noen ganger er det nok å snakke om det og eventuelt be sammen, men andre ganger kan det være nyttig med en tredje person som kan hjelpe dem.

Vær åpen og ærlig overfor deg selv og andre.

Hvis du hadde en dårlig dag på jobben eller på skolen, så er du kanskje ikke i så godt humør når du kommer hjem. Du sier ingen ting om det som har vært negativt for deg, men du blir irritert på de andre familiemedlemmene for bagateller, ting som du normalt sett aldri ville tenkt på som noe negativt. Stemningen blir dårlig og de andre skjønner ingen ting og du opplever kanskje at nå er alle imot deg. En mulighet er at du sier noe om at det har vært tøft og at du trenger litt tid til å bearbeide det som har vært vanskelig. Noen trenger å snakke om det. Andre vil gjerne gå litt for seg selv for å tenke igjennom situasjonen. Hjemme hos oss ville vi også ha bedt for situasjonen.  Det er også en mulighet for at du blir veldig taus og mutt. Jeg kan forsikre deg om at det heller ikke skaper noen god atmosfære. Jeg hørte en som sa at taushet er den ytterste form for kontroll. Det ligger noe i det. Når en blir taus, stanses kommunikasjonen. Det gjelder kanskje ikke kroppsspråket. Når en ikke får svar, kan den eller de andre bli desperate og noen får lyst til å slå i desperasjon. Det finnes også ganger der en skal la være å si ting som er skadelige, men det er noe helt annet. Med andre ord:

Det finnes en god og gudommelig taushet og det finnes en satanisk.

En kan tanke på to som bare sitter og holder hverandre i hånden uten å si noe, men kjærligheten koker dem imellom. Det kan være par så vel som foreldre sammen med barn osv. Jeg har kjørt bil med mennesker der det har vært en avslappende taushet og jeg har vært i en trykkende taushet. Mye avhenger av hva som skjer på innsiden og hva som skjer i relasjonen. Kan du se nå at din relasjon med andre er avhengig av hvordan du har det med deg selv?

Jeg liker alltid å undersøke hvordan Jesus gjorde ting. Hvordan bygde Han relasjoner.? Hva sa Han og hvem var Han sammen med? Helt fra Han var en liten gutt så poengterte Han at Han ville være der Hans Far var og da tenkte Han ikke på Josef, men sin Far i Himmelen. Det var Hans første prioritet. Han gikk ofte avsides for å være sammen med Ham. Han sa jo at Han bare gjorde det som Faderen ville at Han skulle gjøre. Jesus kjente jo sin Far og de hadde en svært nære relasjon. Jesus var jo sendt av Faderen til jorden for at Gud igjen skulle ha samfunn med Sine barn. Ingen er ment å leve ensom. Det kan være tider der en skal trekke seg noe tilbake, men eremitter hører ikke hjemme i Guds Rike. Alt som hører Guds Rike til bygger på relasjoner. Gud skapte mennesket i Sitt avbilde for å ha samfunn med dem. Han snakker om Kroppen der Jesus er hodet. Den består av mange lemmer der hver og en har sin egen funksjon. En kropp henger sammen og et lem er avhengig av de andre. En kropp kan ikke fungere dersom det bare ligger løse deler spredt omkring. Jeg opplever at Herren kobler mennesker sammen i dag på tvers av nasjoner, samfunnslag og kirketilknytning. Noen for en kort tid for en spesiell hensikt og andre skal ha livslange relasjoner.

Jesus prioriterte Faderen først, men deretter kom disiplene Hans i voksen alder. Vi vet lite om Jesus som barn. Han var som lærer for disiplene Sine. De fleste av dem var jordnære menn som ikke forsto så mye av det åndelige. Likevel var det disse Jesus valgte ut til å bli Hans nærmeste. De var langt ifra feilfri og ikke like lojale heller, men det må ha vært noe ved dem som attraherte Jesus. De var villige til å forlate alt for å følge Ham. Det må også ha vært noe ved Jesus som attraherte dem. Etter hvert så de på Ham som lærer, men også som en som utførte tegn og under.

Jesus snakket med kvinner og brøt mange av de religiøse og samfunnsmessige lover. Han helbredet på Sabbaten og snakket med mennesker i Samaria. Han var sammen med tollere og syndere og tillot en prostituert å salve seg. Han kom ikke så godt ut av det med religiøse ledere da Han avslørte deres falske motiv og dobbelt moral. Han hadde barmhjertighet med folk, men Han lot seg ikke manipulere. Noen snakket Han bare med en gang. Andre var Han venn med som Marta, Maria og Lazarus. Disse spiste Ham sammen med og de samtalte sammen. Jesus var sant menneske og sann Gud. Vi er ikke bare åndelige og derfor har vi venner som vi reiser sammen med, går turer sammen og spiser sammen. Jeg har venner på litt ulike nivåer.

Hvordan relaterer vi i menigheten? Jeg har vært i menigheter som har et sterkt åndelig lederskap, men de vet ikke hvordan de behandler mennesker. Det var vanskelig å bli kjent med noen. På cellegruppen ba vi sammen, men vi ble ikke kjent med hverandre som vanlige mennesker. På selve gudstjenesten hilste folk knapt på hverandre med mindre du ble bedt om å hilse på den som satt ved siden av deg. Jeg vet om mennesker om har vært hjemme hos oss som ikke har hilst når vi har møtt dem i kirken. I denne menigheten var det mye kontroll og det skaper frykt. Det ble derfor ingen naturlig kjærlighetsatmosfære. En pastor skal ha et hjerte får fårene og sørge for at fårene får åndelig mat og at de vokser i Herren og har det bra som mennesker. Om lederne i menigheten bryr seg om dem som går der, vil det prege hele menigheten og det blir lett å bygge relasjoner. Lederne må være transparente og ekte. Da vil medlemmene bli trygge.

JESUS VISER KJÆRLIGHET. DET ER GRUNNLAGET FOR ALLE RELASJONER.

Mor Else