KAN DU SI UNNSKYLD?

KAN DU SI UNNSKYLD?

Når mine barn var små, lærte jeg dem ganske tidlig å si unnskyld dersom de hadde gjort noe galt. Barn gjør mange feil som små og som er en del av deres lærings-prosess, men jeg snakker om når de har begynt å forstå hva som er rett og hva som er galt. Som kristne foreldre tror jeg at vi skal lære opp våre barn til hva som er synd og hva som ikke er synd. Jeg vet at noen kristne foreldre har laget sine egne regler som slett ikke er bygd på Guds Ord og som kan skape fordømmelse og frykt. Andre foreldre er så redd for å sette grenser at de ikke våger å fortelle barna hva som er galt og hva som forventes av dem. Den Hellige Ånd er den perfekte barneoppdrageren, så spør Ham til råd. Gud har skapt våre barn og Han vet hva som er best for dem.

Efeserbrevet 6 begynner med å si at vi skal hedre vår far og vår mor for da kan det gå godt for oss og vi kan leve lenge i landet. Paulus fortsetter med å si at foreldre ikke skal vekke sinne og trass hos barna sine, men gi dem omsorg, så de får en oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje.

En del foreldre lærer kanskje barna til å si unnskyld før de forstår hvorfor de skal si unnskyld. Jeg selv ba til slutt om unnskyldning for ting som slett ikke var galt. En gang ropte jeg unnskyld når en potteplante falt ned på grunn av at det blåste fra et vindu. Jeg var flere meter borte fra vinduet. Jeg var voksen når dette skjedde og det ble til en oppvåkning for meg. Jeg skjønte at jeg hadde tatt på meg skylden for ting jeg ikke hadde gjort. Den Hellige Ånd hjalp meg til å få et sunt forhold til hva som er galt og når jeg skal be Gud og mennesker om unnskyldning.

Når jeg hadde små barn, hendte det at jeg enten sa eller gjorde noe som jeg i ettertid forsto ikke var rett mot dem. Da var jeg rask med å komme til dem å be om unnskyldning og noen ganger forklarte jeg hvorfor det hadde blitt som det ble. Ingen foreldre er feilfri, og vi må kunne komme til barna våre å si unnskyld.

Tenk deg hvor mange ekteskap som kunne ha vært reddet dersom partene kunne be hverandre om unnskyldning? I Efeser-brevet 4:26 så skriver Paulus at vi ikke skal synde dersom vi blir sinte, og vi skal ikke la solen gå ned over vår vrede. Jeg siterer det siste verset i kapittelet: Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.» Jeg har flere par i sjelesorg og noen ganger kommer de og ser på den andre parten som en fiende og er full av anklager. De har ikke vært brukere av ordet unnskyld, og jeg tilgir deg. Noen ganger har jeg ektepar der den ene bare tror at den andre gjør feil og de kan ikke se sine egne. For meg som ikke er følelsesmessig engasjert, kan lett se mangler og brister i begge. Dessverre finnes det en del mennesker som ikke ser at de sårer andre og de projiserer sine egne problemer på andre. Jeg hørte en kristen terapeut si at dersom du ikke har bearbeidet dine egne problem, så projiserer du lett dine problem på andre. Dette ser jeg ofte i sjelesorg. Hvis en person er kontrollerende for eksempel, så sier personen til en annen: «Du er full av kontroll.»

I en del menigheter styres av Jesabels ånd. De ikke bare finner feil hos andre, men de påstår at andre har gjort feil selv om det ikke er sant. En del sier at Herren har sagt saker som Han aldri har sagt, men de enten hører stemmer eller så får de tanker fra djevelen. Det er helt utrolig hva mennesker har sagt at Gud har sagt om meg. Når mennesker sier at Gud har sagt, så kan det ofte være vanskelig å diskutere med Gud, Disse menneskene kan heller ikke be om unnskyldning da de tror at Gud har sagt. De mangler kunnskap om Guds Ord da Ordet advarer mot misunnelse, baktalelse og sladder. Jesabel ser på seg selv som mer eller mindre feilfri. Hun vil gjerne ha kontroll og makt og om hun får makt over pastoren, så kan hun styre hele menigheten.

I en familie, på jobben og i menigheten kan det ofte oppstå misforståelser og en del ganger kommer det av manglende kommunikasjon eller dårlig kommunikasjon. Jeg tror at det er viktig å snakke sammen om det oppstår problem mellom mennesker. Av og til kan det være lurt å ha med en tredje person. En psykopat kan sjelden innrømme at han eller hun har gjort noe galt, men jeg har opplevd en god del kristne som også har dette problemet selv om de ikke er psykopater. De er enten religiøse og selvrettferdige, stolte eller til og med kan være redde. I 1.Peter 5:5 står det at Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde. I Matteus 5:23 står det at vi skal gå til dem som vi tror har noe imot oss før vi gir vårt offer i menigheten. Jeg har aldri opplevd at det blir praktisert.

Jeg jobber med mennesker som er skadet og har sår og de kan være mistenksomme og tro at mennesker er imot dem. Jeg har flere ganger måttet forklare at jeg ikke har ment det de tror jeg har ment uten å komme i forsvar.

Om du lever i Ånden, vil Ånden vise deg når du skal bekjenne synd og når du skal si unnskyld til en person. Vis personen at du mener det og at du er lei deg for at du har skadet en annen person. Vi kristne skulle være de første og de beste til å be om unnskyldning siden vi har en Gud som tilgir oss all vår synd, men dessverre er vi ikke det.

LA OSS BEKJENNE SYND, BE OM TILGIVELSE OG TILGI HVERANDRE!

Mor Else