VASK HVERANDRES FØTTER!
VASK HVERANDRES FØTTER!
Jeg har nok skrevet om noe av dette før, men det er bra å minne hverandre om hvor viktig det er å tjene hverandre. Jeg skal begynne med å fortelle litt fra historien der Jesus vasket disiplenes føtter. Jeg leser fra Johannes evangeliet denne gangen, Johannes det 13. kapittel. Det var like før påskehøytiden og Jesus visste at timen Hans snart var kommet. Han visste at Han var kommet fra Gud og skulle gå til Gud. Han var sammen med disiplene Sine og de hadde et måltid sammen. Jesus binder et håndkle rundt Seg og fyller et fat med vann og begynner å vaske disiplenes føtter. Når Han kommer til Simon Peter, protesterer han da han ikke kunne forstå at Jesus vasket deres føtter. Det skulle jo være omvendt tenkte han vel. Da sier Jesus noe merkelig: Hvis Jeg ikke vasker deg, har du ikke del med Meg» Da ville jo Peter at Han skulle vaske både hender og hodet. Når Jesus hadde vasket føttene til alle disiplene, spurte Han om de forsto hva Han hadde gjort. Iflg. Ordet svarer Jesus før disiplene. Jesus sa: « Hvis da Jeg som er deres Herre og Mester, har vasket føttene deres, skylder også dere å vaske føttene til hverandre. Nå har Jeg gitt dere et eksempel, for at dere skal gjøre som Jeg har gjort mot dere. Sannelig, sannelig sier Jeg dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Heller ikke er den som er utsendt, større enn ham som har sendt ham. Hvis dere skjønner dette, er dere salige så sant dere gjør det.»
Det som Jesus gjorde her, er unikt. Vi må ikke glemme at det ikke var helt uvanlig med slaver på denne tiden. Slaver var underdanige sin herre. Jeg tror en slave ville fått et sjokk om hans herre skulle vaske hans føtter. Jeg tror at han ville fundere på hva som kom etter dette. Slaven ville nok ikke tro at herren gjorde dette ut ifra ren godvilje og kjærlighet. Det var nok ikke bare Simon Peter som var overrasket over handlingen til Jesus. Riktignok var ikke disiplene slaver, men Jesus var deres Mester. Dette viser Jesus som en ydmyk tjener. Det var ingen ting stort og stolt i denne handlingen. Jesus ville at alle skulle kunne gjøre det samme som Han gjorde. Han sier i Matteus 7:12: Derfor alt dere vil at menneskene skal gjøre for dere, det skal dere også gjøre for dem, for dette er loven og profetene.»
Mange land er styrt av et sterkt hierarki. De fleste styresett er hierarkiske selv om de er demokratiske. Det er enten en konge eller president på toppen. Så er det regjering med departementer og storting. I det militære er det general, oberster, majorer osv. Det er bygget opp i et hierarki. I India har vi kastesystem. På toppen har vi det hinduistiske presteskapet. På bunnen har vi de kasteløse. Du vurderes ut ifra den kasten du hører til. Hvis du gifter deg til en i en annen kaste enn din egen, kan du risikere sterk forfølgelse. Jeg har dessverre hørt tragiske historier selv blant kristne når det gjelder dette. Jeg jobbet for en organisasjon i India som hadde som motto: Jesus er kasteløs. Det syntes jeg var flott. Mange menigheter er sterkt hierarkiske. Jeg har opplevd menigheter der det var en fryktelig stor avstand mellom lederskapet og folket. Lederne hadde faste plasser og stolene var plassert i rangordning. Jeg skjønner at de som skal delta trenger å sitte langt framme, men jeg skjønner ikke at alle familiemedlemmer skal få spesielle plasser. Lederne kunne ikke spise med menighetsmedlemmene, men måtte sitte ved spesielle border. Dette gjaldt på felles reiser også. En kvinne ble skjelt ut når hun ved en misforståelse satte seg feil en gang. I en annen menighet ble en medhjelper skjelt ut fordi hun gikk på toalettet som var laget spesielt for talerne. Selvfølgelig vil jeg at ledere skal behandles bra og en skal ha respekt for dem som Gud har utvalgt til å være ledere, men
LEDERE ER TJENERE!
Paulus kommer med en uttalelse om at han er den ringeste av apostlene. Ja, han sier at han ikke er verd å kalles apostel fordi han har forfulgt de kristne, men så kommer han med nøkkelen. «Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og Hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. (1.Kor.15:9+10) I Ef.2:8 står det at vi er frelst av nåde og ikke av gjerninger. Ingen av oss har noe å rose oss av uten Guds nåde. Det gjelder alle uansett hvilken posisjon vi har i samfunnet eller menigheten. Vi er kalt til ulike oppgaver og får utrustning etter det vi skal gjøre, men det er av nåde. Gud er en ordens Gud og Han vil ha ordninger både i familien, i landet, på jobben og i menigheten, men ingen er noe mere verdt enn den andre. Vi er alle like avhengige av Guds nåde. Det tragiske er at så mange jobber i egen kraft og tar derfor æren istedenfor å arbeide i Guds kraft og la Ham få æren.
Tilbake til det å vaske hverandres føtter. Jeg har noen ganger vært med på dette helt konkret. Da var det en indisk leder som vasket både mine og de andre på plattformens føtter. Det var spesielt for en indisk mann å vaske en kvinnes føtter og ikke noe mindre spesielt å vaske de som i rangordning var under ham. Likevel tror jeg ikke at Jesu eksempel først og fremst peker på viktigheten av å vaske hverandres føtter, men det å tjene hverandre. En del ledere er ledere for å fremheve seg selv, men jeg tror at en leder først og fremst skal få sine medarbeidere og en pastor sine medlemmer til å komme ut i deres fulle potensiale. Gud har gitt meg som mor i Kristi Kropp i oppgave å utruste andre kristne slik at de kan fungere i sine kallelser. Når jeg ser at det lykkes, blir jeg veldig glad. Noen får synlige oppgaver og ingen vet at jeg av Guds nåde har fått være med bak kulissene. Jeg fryder meg over at mine barn kommer på plass. Jesus advarer oss i Matteus 6 fra å la våre gjerninger bli sett av mennesker. Han sier at vår venstre hånd ikke skal vite hva den høyre gjør. Hvis motivet er å bli sett, så får du faktisk ingen lønn av Herren.
Jesus betjente disiplene Sine, men vi må ikke glemme at vi er Hans disipler i dag. Han vil vaske våre føtter. Jeg vet at Han ikke kommer ned og vasker våre føtter, men Han vil betjene oss. For å kunne gi, må en først få. Hvis jeg ikke har tatt imot Jesus selv, kan jeg ikke gi Ham til andre. Hvis jeg ikke har tatt imot kjærlighet, kan jeg ikke gi den til andre. Vi har en sang som går slik: «Jeg står for Din trone og tar imot Din kjærlighet, her står jeg nå.» Neste vers går slik: «Jeg står for Din trone og gir Deg min kjærlighet, her står jeg nå. Jeg vil alltid synge denne sangen i denne rekkefølgen da jeg tror jeg må ta imot før jeg kan gi. Jesus vil betjene oss slik at vi blir tilfredsstilte og kan med glede gi til andre. En del gir av plikt, men Herren sier at vi skal gi i glede og kjærlighet. I 1.Kor.13 står det faktisk at selv om vi gir vårt legeme til å brennes, gagner det ingen ting om det ikke er gjort i kjærlighet.
Når vi vasker noens føtter, må vi bøye oss ned. Det er det motsatte av å opphøye seg selv. Den som vasker føttene til andre må med andre ord ydmyke seg. Vi leser om ydmykhet i 1.Peters brev:5:5+6. Her står det at Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde og Han skal opphøye dem når tiden er inne. Jeg har faktisk opplevd at det er ydmykende å ta imot vask av føttene også. En del vil klare seg selv, men sannheten er at ingen av oss klarer seg selv. Vi er helt avhengig av Herren og i den tiden vi lever i tror jeg også at vi er helt avhengig av hverandre i Kristi Kropp.
VI MÅ LÆRE OSS BÅDE Å VASKE ANDRES FØTTER OG Å TA IMOT « FOTVASK»
Mor Else