JEG VIL HJELPE ANDRE. HVA KREVES AV MEG?

JEG VIL HJELPE ANDRE. HVA KREVES AV MEG.

Del 2.

Det som kreves av deg er: villighet, kjærlighet og kunnskap om det området der du vil hjelpe. Å tjene Gud og mennesker er en livsstil. Jesus var en tjener i heltidstjeneste.

Når en hjelper andre, kan det være en del av det daglige liv. Andre hjelper til frivillig og noen har et betalt yrke enten i kirken eller ute i verden. Jeg selv er utdannet sosionom og har hjulpet mennesker gjennom mitt yrke. På en del arbeidsplasser fikk jeg ikke vitne om Jesus og det ble veldig frustrerende for meg. Jeg tror jo at Han er svaret på våre problem. Jeg har også hjulpet mange på frivillig basis og det er min hverdag i dag. Jeg har mennesker i sjelesorg og underviser og preker.

I dag vil jeg skrive om sjelesorg som gis av prester, diakoner, kristne terapeuter og mennesker som er utdannet som sjelesørgere. Jeg skrev forrige gang litt om motivene for å hjelpe. Jeg håper at ditt motiv er guddommelig. En sjelesørger tar imot mennesker som kommer med et problem. Det finnes ingen begrensninger i problemer. Dessverre er ikke alle sjelesørgere i stand til å takle alle typer problem. Jeg har hørt mange eksempler på det. Jeg tror at den beste sjelesørgeren er han eller hun som lever nære Jesus og som har lært seg å lytte til Den Hellige Ånd. Dessuten bør sjelesørgeren selv være villig til å bearbeide sine egne problem. Da blir det også mindre projisering. Dersom du som sjelesørger sitter med en del ubearbeidet materiale, så er det så lett å tenke på din egen situasjon når den som søker hjelp forteller om sin. Når du sitter i en samtale, er du der for den andre personen.

Det kreves visse rammer for en samtale, både når det gjelder sted, tid og innhold. En samtale bør foregå i et rom som er skjermet fra innsyn og lyd fra andre. Det må være veldig tydelig at her er det taushetsplikt og om det må diskuteres med andre, så skal personen spørres om det. Det kan være vanskelig å si hvor mange ganger en bør møtes i begynnelsen. Jeg har erfaring fra en samtale til mange. Det er viktig å tale om årsaken til at personen oppsøker en for hjelp, men også si noe om hvilke forventninger. Noen sjelesørgere er dyktige på å lytte og det er viktig. Jeg lytter med fire ører, to til den som trenger hjelp og to til Den Hellige Ånd. Noen sjelesørgere har en del psykologisk kunnskap og bruker denne. Jeg har det, men bruker primært Den Hellige Ånd. Han er min beste veileder. Noen har en mal for en samtale. Jeg har det ikke, men vil ledes av Den Hellige Ånd. En del sjelesørgere er raske med å gi råd. Jeg vil faktisk be deg om å gi så få råd som mulig. Spør heller den som trenger hjelp om hvordan de kan tenke seg en løsning.

Vær aldri dømmende. Uansett hva personen har gjort, så er Gud nådig dersom han eller hun bekjenner sine synder. Vi skal være tydelig på hva som er synd uten å fordømme. Vi skal være like tydelig når det gjelder tilgivelse. Mennesker trenger å tilgi både seg selv og andre og det kan gjøres mange ganger. Jeg begynner å tilgi i lydighet til Ordet, men følelsene mine trenger kanskje lengere tid.

Mange problemer har med problemer som går i slekten. Dette kan brytes ifølge 1.Peter 1:18. Jeg gjør dette i nesten hver eneste samtale. Hvordan? Ved å ta Ordet og den autoritet som Jesus har gitt meg til å bryte forbannelser. Jesus brøt all forbannelse på Korset. Jeg kan virkeliggjøre det Han allerede har gjort. Jeg bryter bånd, ber for mennesker til befrielse og legger hendene på dem til helbredelse. Når jeg får en person i samtale, informerer jeg om at jeg tror at kristne kan ha demoner i sin sjel og kropp. Ånden er feilfri. Jeg sier også at jeg driver ut demoner om jeg får lov. Jeg verken ber eller legger hendene på noen uten å spørre om lov. Om det er en ukjent fra en annen kirke, spør jeg om det er OK at jeg ber i tunger.

Vi skal aldri overkjøre noens vilje.

Personlig bruker jeg nådegavene under en forbønns-samtale. Mange problemer stammer fra tidlig barndom og det kan være viktig å gå til roten av problemet. En del sjelesørgere samtaler bare opp det problemet som er i dag og kanskje er det nok, men jeg tror at de fleste problem har en rot som er bunnen på et tre og i treet kan det bo fugler. Jeg håper du skjønner symbolikken.

Det er viktig at en samtale avsluttes med å kartlegge hva personen opplevde under samtalen og at en kommer til enighet om en skal treffes igjen.

Det er fint om sjelesørgeren har noen redskap som personen kan bruke når han eller hun er hjemme. Det kan også brukes bibelord som kan bli som medisin.

Jeg har i høst opplevd at en del vil lære seg mer om det å drive ut demoner. Mange menigheter har ikke praktisert det eller så tenker en på sterke manifestasjoner. Jesus drev dem ut med et ord.

Jeg tror at det ideelle er å være to i en samtale og særlig hvis du er ny, men jeg har vært mye alene og har da bedt om forbønn i forkant en del ganger.

VÆR VELSIGNET SOM SJELESØRGER!

Mor Else