HVA HAR DU SOM DU IKKE BRUKER?

HVA HAR DU SOM DU IKKE BRUKER?

 

Jeg er like spent som du er på hva som kommer på de neste sidene. Jeg mente jeg fikk denne tittelen og inspirasjonen fikk jeg vel egentlig på en konferanse der det ble snakket om at et land hadde mistet sin identitet og sin autoritet og ikke ser hva det har av rikdommer.

Jeg tror de samme prinsipper gjelder oss som enkelt individer. Vi har kanskje mistet vår virkelige identitet og fordi vi ikke vet hvem vi er og hva vi har, så utøver vi heller ikke den autoritet som vi har fått. Det gjelder alle, men ikke minst vi som er kristne.

 

Jeg har vokst opp i Skandinavia der vi har noe som heter janteloven. Den sier: «Du må ikke tro at du er noen ting.» En blir ikke alltid like populær om en skulle gjøre noe som er over det alminnelige eller det middelmådige. En blir fort trykket ned om en skulle synes eller høres. Jeg snakker ikke om dem som alltid vil ha feilaktig oppmerksomhet. De trenger hjelp og må stanses en del ganger. Janteloven hindrer en i å være den som Gud har skapt og den er derfor ikke gudommelig. Gud har skapt mennesket i Sitt bilde og mennesket er derfor skapt som noe veldig verdifullt. I Guds øyne er vi så verdifulle at Han vil være sammen med oss i en evighet og Han elsket oss så høyt at Han ga Sin egen Sønn til å dø på et kors i vårt sted. Det er ingen mennesker som behøver å se på seg selv gjennom briller som sier at du ikke er verdt noen ting. Jeg kan «høre» at noen av dere protesterer og sier at jeg ikke vet hva du har gjort. Det er helt rett at jeg ikke vet, men om du bekjenner dine synder, er Han trofast og rettferdig og tilgir deg all synd. (1.Joh.1:9) Din rettferdighet er ikke avhengig av hva du har gjort, men av hva Jesus har gjort for deg. Det er en gave som jeg ikke tror vi bruker nok. Han har gitt deg Sin rettferdighet. Hvordan påvirker det oss? Har vi tatt imot den gaven? Forteller vi andre at de kan bli rene og hvite og uten synd på grunn av det Jesus gjorde på Korset eller er vi egoistiske og beholder gaven for oss selv? Jesus tok ikke bare vår synd, men vår skam, vår sykdom og vår smerte og straffen lå på Ham for at vi skulle ha fred. (Jesaja 53:4+5) Når vi tar imot dette og bekjenner vår synd, så blir vi et Guds barn. Jesus gjorde dette for alle mennesker og det er dette Han vil at alle skal få høre om. Hvis en ikke skjønner hva gaven inneholder, så tror jeg det er vanskelig å dele den med andre.

Jesus sier: «Alt Mitt er ditt.»(Joh.17:10) Jesus er kjærlighet. Han har fred og er langmodig. Han har autoritet over fiendens velde og Han utfører mirakler og reiser døde opp fra graven. Når Han sier at alt Mitt er ditt, så har vi som Hans barn tilgang til alt dette og mye mer. Romerbrevet 5:5 sier at Hans kjærlighet er utøst i våre hjerter. Vi har det, men hva gjør vi med det?

Det første vi må gjøre er å tro at vi har det. Vi kan elske andre mennesker, selv de som ikke er så elskverdige. Vi kan elske oss selv. Det står faktisk at vi må gjøre det etter vi elsker Herren og før vi elsker andre. Har vi tatt imot Hans kjærlighet til oss? Vi må ta imot før vi kan gi. Vi kan jo ikke gi noe vi ikke har. Det er ikke så vanskelig å elske dem som elsker oss, men det er mye vanskeligere når vi ikke tror at vi vinner noe på å dele ut kjærlighet til andre. Det står faktisk at når vi gjør noe for dem som trenger det, så gjør vi det for Jesus. Hvis vi ikke viser kjærlighet når vi har en mulighet til det, så tror jeg at vi blir hardere og vi mister noe av mykheten i hjertet. Jesus selv hadde medlidenhet og Han har lagt noe av den medlidenheten ned i oss. Går du forbi en trengende på gata eller stopper du opp og snakker med personen? For tiggere er det ikke alltid penger som er det viktigste, men å bli møtt med respekt og kjærlighet. Det kan bety å gi av sine midler, men det kan bety å be for personen, snakke med den og eventuelt gi mat. Jeg hørte i går at en venninne av meg hadde bedt for en tigger med en alvorlig infeksjon som ble helt bra. De begge priste Gud og var glade.

 

Gud bor i oss med Sin kraft. Alle troende kan be for syke og har blitt oppfordret til å gjøre det i Markus 16. Det er ikke vi som helbreder, men Han som bor i oss og har gitt oss Sin kraft.

Er du redd for å bli ledd av og hånt eller er kjærligheten større enn frykten for forkastelse? Hvis kjærligheten er større, så tør du å stoppe en som tydelig lider å spørre om du kan få lov til å be. Fokuser ikke på deg selv og dine egne muligheter og mangler, men på Jesus som sier: Ingen ting er umulig for Meg. Du skal bare låne ut dine hender til Herren. Det er Han som utfører mirakler. Har du noen gang trodd at du kan utføre det?

Du har fått autoritet av Herren til å drive ut onde ånder. Bruker du den? Dessverre er det lite undervisning i dette og mange er usikre på hvordan det går til. Jeg underviser mye i dette og prøver å gjøre det enkelt. Gud har gitt meg mye innsikt i dette emnet og jeg vil gi andre det som jeg selv har fått. Jesus drev ut onde ånder med et ord.

Det står i Hosea at kunnskap øker smerte. Bakgrunnen for det er jo at vi skal dele med andre noe av den kunnskapen som vi har fått. Det gjelder både almen kunnskap så vel som åndelig. Har jeg fått en åpenbaring eller lest og hørt noe som jeg har tatt til meg som noe verdifullt, så tar det ikke lang tid før jeg deler det med noen andre som også blir velsignet. Noen av dere har delt fine ting med andre uten at det har blitt tatt imot. La ikke det hindre deg i å dele igjen. Nå har vi fått en advarsel i Bibelen at vi ikke skal kaste perler for svin og det er ganger da jeg kjenner at det Herren har gitt meg er for dyrebart til å bli tråkket på. Mitt råd til deg er å lytte til Den Hellige Ånd.

          Bli ikke gjerrig!

 

I Efeserbrevet 4 står det at de fem tjenestegavene, apostler, profeter, lærere, hyrder og evangelister er gitt for å utruste de hellige til tjeneste. De er aldri gitt for at du skal gå rundt med en fin tittel og bli opphøyd av mennesker. De er gitt for å utruste de andre kristne. I 1.Kor.14 står det at nådegavene skal bygge opp menigheten. Ånden har ni spesielle gaver som Han deler ut til de troende. Noen får en gave og andre får flere. Vi har tydning av tunger og budskap i tunger. Markus 16 sier at det å tale i tunger er et tegn for alle troende. Det er altså ingen spesiell gave. Vi kan få profetiske gaver, overnaturlig kunnskap og visdom. Andre får helbredelsens nådegaver og gaven til å formidle tegn og under. Alle troende har blitt gitt en viss porsjon med tro, men noen har fått troens gave som virker slik at det de ber for vet de kommer til å skje med hundre prosent visshet. Vi har en til og det er gaven til å bedømme ånder. Du kan lese om nådegavene i 12. kapittel i 1.Kor.

 

Nådegavene er gitt for å brukes.

 

En vanlig gave blir kanskje slitt ved flittig bruk, men en nådegave blir bedre og bare øker dess mer du bruker den. Jesus kommer med sterke advarsler om ikke å grave ned det vi har fått.

 

Jeg har skrevet mye om det åndelige, men vi kan være utrustet med evner og egenskaper og hver og en av oss er unik. Jeg oppfordrer deg til å tenke over hva du har som det er meningen at du skal bruke. Er du intelligent og liker å lese, er det slett ikke galt å studere. Er du kunstnerisk, så bruk dine gaver til å glede andre og deg selv. Har du evnen til å snakke med mennesker, så kan du velge mellom mange yrker, som lege, psykolog, sosialarbeider og kanskje selger. Dette bare for å nevne noe.

Penger er ikke synd i seg selv, men om du elsker dem mer enn Herren er det synd. Mange er kalt til å gå inn i yrker der en enten forvalter penger eller ser at de multipliseres. Penger er helt nødvendige i Guds rike og mange kristne forretningsmenn og kvinner tjener mye penger til Hans verk.

 

En del mennesker ser ikke hva de har fått å forvalte og disse må be Gud åpne deres øyne. Vi alle har noe å dele hver eneste dag. Dessuten så sier Ordet at såmannen skal få sæd å så. Dine smilende øyne og et godt ord kan redde et menneskes dag. Det har faktisk reddet menneskers liv. Jeg har hørt flere slike historier.

BRUK HVA DU HAR OG DEL DET MED ANDRE!

 

Mor Else