GIR VI GUD MULIGHETER TIL Å HJELPE OSS?

GIR VI GUD MULIGHETER TIL Å HJELPE OSS?

 

Du lurer sikkert på hvorfor jeg kommer med et slikt spørsmål. Både du og jeg vet at Han sier at ingen ting er umulig for Meg. Nei, Han kan skape Himmel og jord og Han har skapt oss og alt som lever på den om ikke mennesker har gjort forandringer som ikke er velbehagelig for Ham. Han er kalt Gud, den Allmektige og er kjent for tegn og under. Jeg spør ikke om det er noe som er umulig for Ham, men om vi lar Ham gjøre det Han vil. Gir vi Gud frie hender?

Neste spørsmål fra deg blir kanskje om vi kan stanse Gud og mitt svar er et ubetinget ja. Vi må ikke glemme at Han har gitt oss en fri vilje og Gud kjører ikke over vår vilje. Mange ganger får vi ikke bønnesvar fordi vi ikke følger Bibelens oppskrift og rettledning.  Forklar! Forklar! Ja, jeg skal gjøre så godt jeg kan. Jeg skal begynne med emnet: angst og bekymring. 365 ganger står det i Bibelen at vi ikke skal frykte. Likevel er veldig mange av oss som er plaget av angst og uro. Jeg vet at jeg beveger meg inn i et sensitivt område og jeg vil ikke at du skal bli fordømt. Tvert imot så vil jeg gi deg håp og tro på at Gud er for deg og ikke imot deg. Han vil deg bare vel. Slå opp Jesaja 41:10. Der står det: «Frykt ikke, for Jeg er med deg. Se deg ikke rådvill omkring, for Jeg er din Gud. Jeg styrker deg, ja, Jeg hjelper deg. Jeg holder deg oppe med Min rettferds høyre hånd.» Frykt er jo egentlig mistillit til Gud. Det er det motsatte av tro. Jeg vet at de fleste ikke frykter med vilje og frykt kan bygge på dårlige opplevelser i fortiden. Noe kan også bygge på arv, men frykt kommer aldri fra Gud dersom det ikke dreier seg om ærefrykt. Det har å gjøre med respekt. Herren sier gang på gang i Bibelen at vi ikke skal frykte og årsaken er jo at Han har lovet å være med oss. Han forlater oss ikke faderløse. Når vi frykter, så begynner vi ofte med å finne løsninger i egen kraft eller i andre mennesker. Andre bruker alkohol og narkotika som trøst og en måte å komme bort fra vanskeligheter. Hvis dette er noe vi gjør frivillig, kommer ikke Gud til å stanse oss, men Han blir stanset. Han har jo sagt i Matt.6:33 at vi skulle søke først Hans rike og Hans rettferdighet. Så skulle vi få alt det andre i tillegg. Hvis vi søker andre kilder enn Ham, kommer ikke Han til å blande seg inn i det. Jeg tror ikke Han forlater oss, men Han tillater at vi gjør som vi vil. Jeg sier ikke at det er galt å gå til leger eller andre profesjonelle eller åndelige hjelpere, men søk først Ham. Gud kan bruke hvem Han vil til å hjelpe oss, men det er Den Hellige Ånd som kalles Hjelperen og vi må bli ledet av Ham til hva vi skal gjøre og hvor vi skal gå.

Jeg møter ofte mennesker som ser ut som store spørsmålstegn, men Jesaja 41:10 sa at vi ikke behøvde å være rådville. Kjenner du Herren? Vet du at Han er god og har sagt at Han vil stride for deg? Det er vanskelig for Ham å stride når du er så ivrig på å stride selv. Jeg sier ikke at du ikke skal be, men ber du i tro på et svar? Bibelen er full av løfter og Gud har tenkt å holde sine løfter. Mennesker kan love ting som de ikke holder, men Gud holder det Han lover. I Jakobs brev første kapittel står det at vi ikke får fordi vi tviler. Vi blir da som en bølge på havet som blir drevet og kastet av vinden. Vår tvil hindrer Gud og bønnesvaret kan utebli.

Jeg vil ta opp et annet område som kan hindre Gud i å finne løsninger. Les Romerbrevet 12:19. Der står det at vi ikke skal ta hevn selv «for hevnen hører Meg til, sier Herren.» Det står riktignok at vi skal gi rom for vreden. Jeg tror ikke at vi skal finne oss i å bli behandlet dårlig eller urettferdig. Det står faktisk i Titus 2:15 at vi ikke skal la oss forakte. Jeg har i det siste vært veldig opptatt av kommunikasjon og det å være direkte og ærlige overfor mennesker, særlig mine søsken i troen. Jeg vet ikke hvordan du har det, men jeg har ikke alltid våget å si ifra når jeg har blitt såret og synes jeg har blitt urettferdig behandlet. Det har noen ganger ført til at jeg maler på dette som en kvern i mine tanker. Jeg velger å tilgi, men tankene og følelsene mine har en tendens til å komme tilbake til ordene eller hendelsen. Det blir da liggende mellom denne personen og meg og er en litt var, så merkes dette i atmosfæren. Jeg har i det siste våget å ta slike situasjoner opp med den personen som jeg synes har såret meg og opplevd at når begge er ydmyke, så blir dette veldig positivt og det som ellers kunne ha kvernet i tanker og følelser har stoppet helt. Jeg har også oppdaget at jeg har misoppfattet noen ganger. Jeg mener derfor ikke at vi skal late som det ikke har skjedd, men være frimodige og si det som det er i kjærlighet. En kjent predikant beskrev hvordan Herren ble hindret i å rede ut falske rykter og urettferdig behandling. Han hadde blitt utsatt for rykter som ikke var sanne. Disse ble spredt over flere kontinenter da han var kjent. Han ble også urettferdig behandlet av en kollega i sin egen menighet. Han lå våken om natten og ba og tenkte ut hvordan han skulle renvaske seg selv. Han skrev brever i tankene sine. Disse var mer eller mindre preget av såre følelser og sinne. Når han ba, fikk han et bilde av Gud som hadde hendene sine bundet bak på ryggen. Han spurte hva dette skulle bety. Da svarte Herren: «Når du holder på å renvaske deg selv, kan ikke Jeg gjøre noe.» Han sluttet med å skrive brever og tenke ut hvordan han skulle få rett og hvordan han skulle hevne seg.

Herren er en rettferdig Gud og Han sier: «Hvem kan være imot deg, når Jeg er for deg?»

Det er skrevet en bok om Guds ideer og gode ideer. Forskjellen mellom disse to kan være veldig liten, men det kan være en forskjell på liv og død. Jeg leste om en som er kalt ut som misjonær, men så traff han en partner, gifter seg og de fikk barn. De blir etter hvert opptatt med familien, kanskje en god jobb og de fikk verv i menigheten. De gir penger til gode formål og de vitner for venner og naboer. Da må vel Gud være fornøyd? Nei, de var kalt til å være misjonærer. De gjorde mye bra og de kommer nok til Himmelen i og med at de har tatt imot Jesus, men Han var ikke deres Herre og første prioritet. Han hadde vært ulydig. Hans vilje var ikke underlagt Herrens. En del tror at så lenge de ikke lever umoralsk og syndig, så vil Gud velsigne alt de foretar seg. Det står riktignok at vi skal lykkes i våre gjerninger, men jeg tror at vi skal spørre Den Hellige Ånd om råd og veiledning. Det som er født av Ham, bærer god frukt. Det som er født i kjøttet, faller til marken og dør og det som er født av djevelen, bærer dårlig frukt. (Les gjerne Romerbrevet 8)

Ef.2:10 lyder slik: For vi er Hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud har gjort ferdige på forhånd, for at vi skulle vandre i dem.» Når vi er i Ham, så kan vi vandre i det som Gud allerede har gjort klart.

Jeg vil summere opp en del punkter som kan hindre Gud i å virke i våre liv. Først vil jeg begynne med synd, opprør og ulydighet. Jeg vil nevne tvil og vantro. Frykt og bekymring er egentlig en mistillit til Gud. Hvis vi ikke søker Herren først, blir det fort til at egenviljen råder. Vi kan si: Jeg vil, jeg skal. Det er bra å ha en vilje, men den bør legges under Guds vilje. Egenrettferdighet kan lett føre til at vi forsvarer oss på en feilaktig måte og Han får ikke komme til med Sin rettferdighet. Hevnen hører Herren til. Dersom vi søker djevelen for hjelp, kan ikke Gud hjelpe oss. Jeg tenker da på en del okkulte saker og en del ting som ser bra ut, men har en feil kilde. Du kan selv tenke på flere punkter.

LA GUD FÅ HJELPE DEG. HAN KOMMER MED BØNNESVAR!

Mor Else