GAVEN TIL Å PRØVE ÅNDENE.

GAVEN TIL Å PRØVE ÅNDENE.

Denne gaven hører til en av de ni nådegavene. Vi kan lese om nådegavene i 1. Korinterbrevet 12, men de står også nevnt i noen av de andre brevene.  dag velger jeg å skrive om denne nådegaven da mange som har fått denne gaven synes det er vanskelig og vet ikke helt hvordan de skal bruke den. Jeg selv synes det har vært vanskelig og jeg har flere ganger bedt Herren ta den fra meg. I dag ber jeg ikke slik lenger. Nei, tvert imot. Jeg ber om at mange flere skal få den, særlig kristne ledere. De ville da kunne beskytte fårene på en helt annen måte. En menighet preges sterkt av dens leder(e).

Når vi sier at den og den har nådegaver, så kan de fungere noe forskjellig fra person til person. Det er avhengig av personen som har fått gaven og det er avhengig av hvordan denne personen skal fungere. Hvilke oppgaver har Herren for den og den personen. Vi får jo nådegaver for at de skal brukes til velsignelse for andre både i og utenfor Kristi Kropp. De blir aldri gitt for at den som har gaven skal opphøyes. Jeg er frimodig når det gjelder de nådegavene Gud har gitt meg fordi jeg vet at de er gaver som jeg skal forvalte til Hans Navns ære.

Noen som har gaven til å prøve ånder ser inn i åndeverden og faktisk ser både engler og demoner. Andre lukter når demoner er tilstede og lukter når Den Hellige Ånd kommer. Det står faktisk om lukt i Bibelen. Vi leser i 2.Korinterne 2: 15-16 at vi er en vellukt for Gud for dem som blir frelst og en duft av død til død for dem som går fortapt. Jeg har det på en litt annen måte. Jeg kjenner på meg og blir ofte kvalm når det er demonisk virksomhet. Herren gir meg som oftest navn på demoner som mennesker skal bli befridd fra. I sjelesorg så opererer denne gaven sammen med andre nådegaver som for eksempel kunnskapens nådegave eller det profetiske. Når en blir fri fra demoner, så trenges det som oftest legedom og gaven til helbredelse kan komme i funksjon. En kan be om helbredelse uten denne gaven da Markus 16 sier at alle troende skal drive ut onde ånder og legge hendene på de syke og de skal bli friske.

Denne gaven til å prøve åndene har vært til stor velsignelse for meg og andre, men også til mye sorg og smerte. Jeg kan for eksempel selv være på et møte eller se på en kristen TV kanal og predikanten kan undervise. Plutselig begynner jeg å kjenne på meg at nå er det noe som ikke stemmer. Det første jeg sjekker det med er Ordet. Om det ikke stemmer med Ordet, så kommer det fra en annen kilde. Jeg kan gi et enkelt eksempel. Jeg har hørt prekener der en har sagt noe om når Jesus skal komme tilbake. Det står klart i Bibelen at vi ikke skal vite tider og stunden, men endetids-tegn er beskrevet. I mere frie menigheter kan det bli manifestasjoner av åndsmakter. Jeg har ofte grått av sorg når predikanten har oppfordret til mere av manifestasjonene da de ikke har skjønt at det er demonisk. Noen tror at alle åndelige manifestasjoner kommer fra Gud. Noen ganger har jeg forlatt et møte da jeg ikke har kjent at jeg har fått mandat til å gjøre noe med det. Har selvfølgelig bedt.

Hva er så vanskelig med gaven? En blir ofte tatt for å være kritisk og det vil jo de færreste av oss være. En del kommer til oss som har gaven og sier: «Var det ikke fantastisk på møtet i dag?» Den med gaven er kanskje lei seg og kjenner at det er noe helt feil. Hva skal en svare? Noen ganger skal en være ærlig og si hva en reagerte på, men andre ganger kan en si at du opplevde det fantastisk, men jeg hadde ikke helt samme opplevelse. Jeg kan vise til noe som hendte meg like etter jeg fikk gaven. Jeg satt og så på et program med en kjent predikant fra Amerika. Jeg syntes han var hard og litt ufølsom, men det han sa var sant. Når han innbød til frelse, kom mange, mange fram. Jeg kjente at noe var helt galt og jeg anklaget meg selv mer eller mindre hele natten. Hvorfor ble jeg ikke glad? Hva var feil? To uker senere leste jeg i avisen at predikanten hadde hatt omgang med prostituerte og levde et dobbelt liv. Da gaven var så ny, takket jeg Herren for at Han hadde gitt meg en bekreftelse på min uro. Jeg var lei meg og ba for predikanten.

Når en er ny med denne gaven, trenger en å være sammen med andre som har lengere erfaring og som kan støtte en og veilede en.

Vi som har denne gaven har lett for å anklage oss selv for det vi kjenner og det er derfor nødvendig at vi kan være sammen med andre som kjenner det samme. I det siste har jeg møtt flere som har stått alene med denne gaven i årevis. De har hatt det tøft.

Er vi med gaven kalt til å være åndelig politi? Nei, vi må selv vite at vi ikke har kontrollånder i oss, så vi ikke blir slike som blander oss i det vi ikke har noe  med. Helt nylig leste jeg noe om en leder som jeg reagerte på, men da sa Den Hellige Ånd: «Slipp det, du har ikke noe med det. Det er Min sak.»

Ingen kristne kan være besatte da vår nyfødte ånd er perfekt, men vi kan ha ånder i vår sjel og kropp. Mange synes det er vanskelig når kristne kommer med budskap som er rett og når samme person kan komme med ting som har sin rot i det okkulte. Be Herren vise deg om det er ånder du selv trenger befrielse fra. Undervisning om befrielse sammen med gaven til å prøve ånder er en mangelvare i Kristi Kropp. La oss be om at Herren gjør noe med dette slik at Bruden blir renere.

BE OM AT LEDERE FÅR DENNE GAVEN!

Mor Else