FORSONING, del 1
FORSONING
Del 1
Jeg vil skrive om noe som ligger Herren veldig på hjerte og derfor ligger det på mitt hjerte også. Det har alltid vært viktig, men fordi mange av oss tror at det ikke er så veldig lenge igjen før Herren kommer i skyene for å hente Bruden, så er det viktigere enn noen gang. Det å bli forsont hører ofte sammen med å tilgi og bli tilgitt. Bibelen sier mye om dette emne og jeg kommer derfor til å referere til Guds Ord.
I Gamle Testamentet ble ofte en gave brukt som et tegn på forsoning. Se 1.Mos.32:20 og 1.Sam.26:19. Når en mottok gaven, kunne det være et tegn på at en tilga mennesket som hadde gjort noe galt. I dag kan det å gi gaver, lett forveksles med korrupsjon eller å blidgjøre en person uten å gjøre opp det som har vært galt. Jeg kjenner personer som ikke kan be om unnskyldning, men kommer med en blomst isteden. Jeg tar med glede imot en blomst, men først må personen be om unnskyldning og helst bør vi snakke om det som har vært for å gjøre opp eventuelle misforståelser. Det kan jo hende at jeg har såret den andre uten å vite om det. En gave for meg er ingen forsoning for meg før etterpå. Det virker på meg som det i Gamle Testamentet kunne være et tegn på at en ville forsones og at en kom med fred. Det kan det jo gjøre også i dag selv om jeg synes det virker feigt.
I Gamle Testamentet forsonte Gud seg med seg selv ved å bringe Israel tilbake fra landflyktighet i Babylon. (Jesaja 40-55)
Å forsone betyr egentlig å reparere en relasjon som har gått i stykker, å gjøre helt det som er ødelagt. På grunn av synden som kom inn i verden, så ble menneskets nære kontakt med Gud brutt og det var som et gap mellom mennesket og Gud. Det gapet ble ikke tettet igjen før Jesus tok på seg hele verdens synd og Han forsonte verden med Gud. Det betyr ikke at alle mennesker blir Guds barn, men hele verden har den muligheten dersom de tar imot Jesus som sin Forsoner. Jesus er veien til Gud. Jesus selv sier at ingen kommer til Faderen uten ved Meg. Å ha kontakt med Den treenige Guddommen må være den viktigste relasjonen vi mennesker kan ha. Mange snakker om at de tror at det finnes en gud, men de har ingen relasjon med Ham. De skjønner ikke at Han står der med åpne armer for å ta imot så mange barn som mulig. Han er levende og Han vil ha en pappa-relasjon med Sine barn.
Har du blitt forsonet med din Himmelske Pappa?
Mange har ikke hatt en god og nær relasjon til sin jordiske pappa og det kan hindre en i å få det med sin Himmelske. Jeg opplever at Gud vil gjenopprette brutte relasjoner i familier og at det er veldig viktig i den tiden vi lever i. For å fortsette med far/barnet relasjonen. Kanskje har pappaen ikke vært fysisk tilstede og da har det alltid vært en bit som har manglet i barnets liv. Det er en av flere grunner til at jeg ikke er for at homofile skal få adoptere barn. Jeg tror at alle barn trenger en mor og en far. Det er slik Gud har skapt oss. Jeg kan skjønne at homofile gjerne ønsker seg barn, men hva er best for barnet? I dag er det så mange skilsmisser at mange barn lever med bare en av foreldrene. En del lever en uke med moren og en uke med faren. Det kan gå bra, men det er ikke slik Herren opprinnelig hadde tenkt. Et barn trenger en mamma og en pappa både for sin egen utvikling, men barnet trenger også å ha dem sammen som rolle modeller for et ekteskap. De skal jo selv gifte seg en gang. En del fedre er så slitne når de kommer hjem fra arbeid at de ikke orker å involvere seg i barnas liv. Da er de ikke der for barnet og barna vokser opp uten en nær relasjon til pappa. Andre har fedre som er alkoholiserte eller bruker stoff. Da kan det bli mange ubehageligheter og til og med vold. Barnet kan gå i frykt for sin far. Noen barn blir også seksuelt misbrukt. Det skaper både frykt og skam. Jeg tror at Gud har skapt mannen til å skape trygghet i en familie. Han skal også være der som en beskytter. Barn som ikke føler seg beskyttet, blir usikre. Hvorfor skriver jeg så mye om disse tingene? Jo, det er nødvendig å si hva som gikk i stykker for å snakke om hvordan Gud kan hjelpe til med å opprette og for å vise hvordan mennesker kan bli forsonet med hverandre. Hvis det ikke har vært en konflikt eller hvis det ikke har vært vanskelig, så behøver en ikke å bli forsonet. Jeg kommer derfor til å skrive om en god del ting som skaper splittelse og splid. Mange lurer virkelig på om Gud elsker dem siden de ikke har følt seg elsket av sin pappa eller lurer på om de kan stole på Gud siden de ikke kunne stole på sin egen pappa. Holder Gud det Han har lovet? Andre lurer på om Gud bare er der når de skal straffes. Noen fedre har dessverre den rollen.
Gud blir ofte sammenliknet med den jordiske faren, bevisst eller ubevisst.
Å bli forsonet betyr ikke alltid at en skal være masse sammen selv om det absolutt kan bli et resultat. Hvordan blir en forsonet? En blir ikke forsonet ved å late som om de vonde tingene ikke har hendt. Når en har opplevd vonde ting, så anbefaler jeg deg å ta Den Hellige Ånd med i bearbeidelsen av dem. Når en bearbeider ting, gjør en ikke det for å forbli i smerten eller sinne, men en vil komme ut av det. Tilgivelse, helbredelse og befrielse er tre nøkkelord. Jeg vil skrive litt om hva Bibelen sier om tilgivelse. I Matteus 6:14-15 står det klart at vi blir tilgitt om vi tilgir, men det blir vi ikke hvis vi ikke tilgir. I Matteus 18:21-35 leser vi om en tjener som ikke ville tilgi. Han var selv tilgitt mye, men hadde ikke nåde med andre. Det straffet seg. Peter spurte Jesus om hvor mange ganger han skulle tilgi sin bror. Jesus svarte: Sytti ganger sju. Det er 490 ganger. I vers 35 i samme kapittel så sier Jesus at dersom en ikke av hjertet tilgir sin bror hans overtredelser, så er det du som blir straffet for din hardhet. I Markus 11:6 står det at om vi ikke tilgir, så vil heller ikke vår Himmelske Far tilgi oss. Du kan også lese Lukas 17:2-3. Paulus oppfordrer også å tilgi en synder og det er helt klart at Paulus oppfordrer til opprettelse. Vi leser om dette i 2.Kor:2:7-8. Jeg vil sitere Efeserbrevet 4:32 «Vær gode mot hverandre, vær barmhjertige og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.» Her står det klart at vi er tilgitt og sett på som syndfrie i Guds øyne på grunn av Kristus. I alt det jeg har nevnt nå så dreier det seg om at vi tilgir noen som har gjort noe galt imot oss. I Matteus 5:23-27 så dreier det seg om dem som har noe imot oss. Dersom du vet om noen som har noe imot deg, så skal du gå til den personen og bli forlikt før du legger din gave på alteret. Her oppfordrer Herren oss til forlik og forsoning. Jeg har ikke hørt så mange prekener om dette emnet. Vi skal ikke bare ignorere andres synspunkter om oss, men vi skal prøve å få til et forlik selv om det kanskje ikke er vår skyld engang.
Tilbake til farsforholdet. Kanskje hadde du ikke en far som har gitt deg det en far skulle ha gitt deg. Han har gitt deg liv og det kan du takke både ham og Gud for. Alt han ikke har gjort eller gjort galt, må du få hjelp av Herren til å tilgi. Det kan hende at du må gjøre det 490 ganger da følelsene dine tar tid for å leges. Jeg tror at på et eller annet tidspunkt at du skal gå til ham og si noe om at du har tilgitt ham. Kanskje skjønner han ikke at han har gjort noe galt, men du kan beskrive hvordan du føler mer enn å anklage. Vis ham kjærlighet og tilgivelse. Hvor mye kontakt dere skal ha, avhenger av så mange faktorer at det går jeg ikke inni.
VÆR VELSIGNET I DIN FORSONINGS-REISE!
Mor Else