ER DU SØNDAGS KRISTEN?
ER DU SØNDAGS KRISTEN?
Dette blir egentlig en preken om å være transparent og ekte. I noen land som blant annet USA er det relativt vanlig å gå i kirken på søndag. I enkelte muslimske land er det forbudt å komme sammen omkring Jesus og der kan det å gå på et møte bety at du risikerer fengselsstraff eller i verste tilfelle å miste livet. Det er ikke disse jeg kommer til å skrive om, men dem som går i kirken på søndag og gir uttrykk for at de elsker Herren, men lever et annet liv de andre seks dagene i uken.
Jesus var transparent og vi skal være som Ham. Jeg har mange ganger blitt veldig berørt av talere på talerstolen. Jeg har tatt imot budskapet og gjort det til mitt. Noen av disse har jeg blitt bedre kjent med og det har ført til både glede, men også skuffelser. Jeg husker en kjent kvinne som jeg møtte i Roma i fjor. Hun var kjent som profet og jeg fikk bli litt bedre kjent med henne og hennes mann. Da sa jeg til henne at jeg beundret henne, ikke for hennes gaver selv om hun var treffsikker profetisk og ga Gud æren. Gaver har vi fått og vi må aldri glemme at vi har fått dem. Derimot var jeg veldig glad for å se hennes og mannens karakter. Vi velger hvordan vi vil være og vi velger å la oss forme av Herren ved Den Hellige Ånd. Jeg hørte om mennesker som ville manipulere hennes gaver. Et eksempel var da en på TV ville at hun skulle profetere over de som ga mest penger eller et annet der hun skulle profetere over dem som hadde høyest posisjon i menigheten. «Jeg profeterer over dem som Herren viser meg,» sa hun. Da er en trygg både i Gud og i seg selv. Mange lar seg nemlig manipulere fordi de er redde for å bli avvist. Som kristne lar vi oss ofte manipulere på grunn av frykt. Du vet at jeg tror at Herren kan ta årsaken til frykten og hjelpe oss til å bli trygge kristne. Vi er jo barn av den Høyeste Guden. Denne underbare kvinnen lot seg ikke manipulere. Hun søkte Herren som sin hjelper og så hvor stor Gud er. Han var virkelig nummer En i hennes liv. Det var tydelig når vi spiste frokost sammen, når vi satt i en bil eller når hun var på talerstolen. Hun var ikke opptatt med å fremheve seg selv, men å fremheve Herren. Hun var alltid parat til å gi et profetisk ord til dem hun møtte.
Jeg kjente en annen kvinne som er død nå. Hun reiste rundt i hele verden og mange mennesker ble frelst, åndsdøpt og oppmuntret gjennom hennes tjeneste. Hun kunne også komme med korreksjoner. Jeg kjente et sterkt nærvær av Herren når hun talte og det var ingen tvil om at hun var et redskap i Hans hånd. Privat var hun ingen lett person. Hun kunne være veldig krevende, være veldig skarp i tungen og en god del mennesker tok avstand. Jeg kom denne kvinnen nære og vi forble venner, men karakteren stemte ikke overens med salvelsen hun hadde på talerstolen. Hun hadde gaver og elsket Herren, men var ikke legt og hel i sin sjel og hun hadde store problem med sin kropp. Jeg nevner disse to da de begge ble mektig brukt i Guds rike, men de var så helt forskjellige privat. Om en ikke hadde kjent dem, ville en ikke visst forskjellen. Det står i Galaterbrevet og Romerbrevet at vi skal vandre i Ånden, men min venn fra Roma vandret for det meste i Ånden, men den andre vandret mest i Ånden på talerstolen. Det står skrevet at vi skal fornye vårt sinne og vårt nyfødte menneske skal jo mer og mer ta over de andre delene av oss. Det er en livslang prosess.
Jeg har en datter som jobber med økonomi. Hun har grått noen ganger når hun kom hjem fra møtet i menigheten. Der så hun mennesker som ba høyt og sto med oppstrakte hender mot Gud. Hun visste at de slett ikke var ærlige når det gjaldt penger. Jeg ante selvsagt ikke hvem det var, men denne dobbeltheten ble vanskelig for henne. Jeg vet om kjente og ledende pastorer som lyver når de selger hus. Hensikten er å lure til seg så mange penger som mulig. Er de bare kristne når de preker? Jeg skjønner at det kan ta et helt liv å bygge inn en Jesus karakter, men vi har fått en ny natur og kjøttet vår skulle være dødt. Jeg kjenner tidligere muslimer som hatet Israel før de ble frelst, men som fikk en kjærlighet til Israel med en gang de fikk en ny natur. Det gamle er borte, se alt er blitt nytt.
Guds natur er flyttet inn i vår ånd og vi har derfor muligheten til å reagere som Jesus i hverdags-situasjoner så vel som på talerstolen. Spør du Ham om hvordan du skal reagere i forskjellige situasjoner? Det er veldig lurt å gjøre. Om du ikke får et svar med en gang, så tenk på hva Han ville gjort. Da skifter du fokus fra dine egne følelser og tanker og tenker på Ham som er troens opphavsmann og fullender.
Jeg er så takknemlig for at Jesus ikke var en søndagskristen eller lørdagskristen. På den tiden feiret de jo helligdagen på lørdag. Han helbredet og gjorde godt uansett hvor Han var og uansett hvilke ukedag det var og uansett når det var på døgnet.
Du må ikke tro at jeg bare skriver til deg. Jeg skriver like mye til meg. Hvor kristen er jeg i trafikken? Ser mennesker i butikken Jesus i meg? Hva gjør jeg med tiggerne? Hva gjør jeg med nøden i mitt eget land? Hva gjør jeg med den i andre land? Mest viktig av alt: Hva vil Jesus at jeg skal gjøre med den? Skal jeg be? Skal jeg gi midler? Skal jeg reise noen steder for å hjelpe? Skal jeg formidle den kunnskapen jeg har? Skal jeg preke? Jeg tror at alle skal gjøre noe, men ingen skal gjøre alt.
Datteren min ber for mennesker spesielt til helbredelse. Hun gjør det like mye på gata som innenfor møtes-veggene. Hun ber for kollegaer og tiggere. Det jeg sier er at hun ber for mennesker til helbredelse uansett hvem de er og hvor de er. Jesus døde jo for alle og Han bar vår synd og tok på seg all vår sykdom. Han har ikke ekskludert noen. Det er ikke alle som vil ha forbønn og selvsagt skal vi ikke presse oss på noen. Det gjør ikke Gud og det skal heller ikke vi.
Vi går ikke i kirken for å synes, men for å tilbe Herren og for å være sammen med våre søsken i troen. Vi kommer også sammen for å bli oppbygget i troen. Mange ganger feirer vi også nattverd sammen. De ti budene sier at vi skal holde hviledagen hellig. Det vil si at den er satt av til Herren og til oss slik at vi kan hvile fra våre daglige gjøremål. Bibelen sier også at vi ikke skal holde oss borte når menigheten samles. Den understreker at vi tilhører noe som er større en oss selv, i virkeligheten en stor familie. Jeg vil derfor på ingen måte underminere betydningen av å gå i kirken eller på møter på søndagen. Det jeg vil understreke er at du skal være den samme personen hele uken uansett hvor du er eller hvem du møter.
Spiser du mat bare på søndager? Jeg tror faktisk ikke det. Da skal du heller ikke spise Guds ord bare på søndager. Du spiser mat hver dag og opptil flere ganger på dagen. Vi trenger å ta til oss Guds Ord daglig for å fungere som kristen. Det er til trøst og oppmuntring. Det gir oss rettledning og det gjør oss kjent med Herren og Hans gjerninger. Bibelen er dessuten full av løfter som vi kan holde fast på daglig. Jeg har ikke tid sier du, men det er løgn. Du har bare prioritert feil. Andre ting er mere viktig for deg. Omprioriter.
Jesus slet med de religiøse lederne i Sin tid og jeg tror ikke Han setter noe mere pris på dem i dag. Mye av det som de gjorde var basert på bud og regler og Jesus kalte dem ofte for hyklere. Hvis vi lever et liv på søndag og et annet de andre dagene i uken, da er også vi hyklere. Det kan se fint ut på utsiden, men vi har ikke rene motiver og slett ikke et rent hjerte. Jeg kaller det for «fasade-kristendom».
VÆR EKTE SYV DAGER I UKEN!
Mor Else