VI MÅ TØRRE Å SNAKKE OM DE VANSKELIGE TINGENE, DEL 2.

VI MÅ TØRRE Å SNAKKE OM DE VANSKELIGE TINGENE.

Del 2

Hva gjør du når noen i din nærhet enten dør eller blir utsatt for en alvorlig ulykke eller når noen du kjenner blir skilt?

Jeg selv ble skilt for over tjue år siden og jeg har aldri vært så alene som da. Jeg satt igjen uten fem øre i inntekt og med to biologiske barn pluss en fostersønn. Jeg kommer ikke til å nevne alle de følelsesmessige problemene jeg gikk igjennom. Flere familiemedlemmer nektet å ha kontakt med meg og andre behandlet meg som jeg var spedalsk. Jeg hadde ikke forlatt ham, men det spilte ingen rolle for noen. Jeg måtte ha gjort noe feil siden han forlot oss. Som sagt noen trakk seg unna fordi de fordømte meg. Andre syntes nok det var vanskelig å snakke om. Skilsmisse kan bli som en begravelse uten blomster. Jeg hadde ønsket at folk hadde tatt kontakt og spurt meg hva jeg trengte hjelp til. Jeg hadde ønsket at folk hadde kommet til meg med kjærlighet og oppmuntring. «Jeg ville jo ikke ta stilling», kan noen si. Det er ikke det det dreier seg om. Tenk om noen hadde kommet og sagt: «Nå skjønner jeg at du går gjennom en veldig tøff tid. Hva kan jeg gjøre for deg? Har du penger eller kan jeg hjelpe deg med det til du får økonomiske ordninger? Vil du være alene eller vil du ha meg her?» Noen av de samme spørsmålene gjelder når noen har mistet en som står dem nær. En del venner vet ikke hva de skal si, så de sier ingen ting. Det er faktisk noe av det verste en kan gjøre. Da er det bedre at du er åpen med din usikkerhet og sier: «Jeg vet ikke hva jeg skal si, men jeg er her for deg og jeg vil gjerne være til støtte og hjelp.»

Når mennesker er i sjokk eller dyp sorg, så vil de reagere forskjellig og det er derfor ikke en fast oppskrift på hva en skal si eller gjøre i slike situasjoner. Noen har behov for å snakke masse om det som er vanskelig og kan gjenta den samme historien om igjen og om igjen. Andre orker ikke å snakke om det og vil helst bare være. Det å tilby hjelp og støtte er aldri feil.

Det å snakke om selvmord er også et emne mange unngår. For de nærmeste blir det ofte snakk om mye skyld og mange spørsmålstegn. «Hvorfor så jeg ikke tegnene? Kunne jeg ha gjort mer?» De fleste av spørsmålene har ikke svar og en må få hjelp til å akseptere situasjonen. Kanskje må en tilgi personen som tok livet sitt og kanskje må en tilgi seg selv. Bagatelliser ikke sorgen og fortvilelsen, men bring Trøsteren inn i den.

Mobbing er ofte vanskelig å snakke om for den som blir mobbet. De er redd for represalier fra de som mobber om de skulle fortelle det til noen. En del opplever skam fordi de blir mobbet. Mitt råd til alle som blir mobbet uansett hvor det er: Fortell det til noen du stoler på. Det kan redde ditt liv. Mobbing skal ikke aksepteres av noen. Det står i Titus 2:15 at vi ikke skal tillate oss å bli foraktet. Dårlig selvbilde kan åpne opp for å bli mobbet, men søk om hjelp slik at du kan se deg selv gjennom Guds øyne. Han har skapt deg på et fantastisk sett og du er verdifull. (Salme 139:13+14)

En del våger ikke å fortelle til noen at de er voldtatt. De er redd for ikke å bli trodd. De er redd for at andre skal si at de selv er skyld i det. Hvis de går til politiet, kan saken bli henlagt. Jeg oppfordrer alle som blir utsatt for overgrep på en eller annen måte, å snakke om det til tross for menneskers uvislighet. Om du blir den personen som får høre om det, bli lyttende. Vis personen respekt og gi personen en følelse av å bli trodd.

Mange unge synes det er vanskelig å snakke om sitt utseende og de synes det er vanskelig å snakke om sin usikkerhet. Djevelen er super flink til å lyve og de tror ofte at de ser annerledes ut enn de gjør. Dette forårsaker mange problem, blant annet anoreksi og bulimi.

I Kristi Kropp er det et emne som mange ikke vil snakke om og det er demoner. Det er veldig merkelig da dette var en stor del av Jesu tjeneste. I Markus 16 står det som nummer en av de tegnene som skal følge de troende. Vi skal drive ut onde ånder. Jesus selv kaller mange sykdommer for sykdomsånder og det står i 2.Timoteus 1:7 at Gud ikke har gitt oss motløshetens ånd. Andre ganger står det fryktens ånd. Vi leser om en mann som hadde en Legion og det er veldig mange demoner. Det sies blant kristne at en kristen ikke kan være besatt. Det er helt riktig. Vår Ånd er jo perfekt, født av en perfekt Fader, men vi kan ha demoner i vår sjel og kropp. Jeg opplever at mennesker som har vært bundet i mange, mange år får et nytt liv når de blir fri fra demoner og blir lekt fra gamle sår. Djevelen vil binde Kristi Kropp slik at mange lever i sykdom og fortvilelse uten å få hjelp. Det sårer Herren og det sårer meg. Jeg lengter etter å se en fri, ren og glad brud. Les Ordet og du vil se at det er en stor del av Jesu tjeneste.

Det er sikkert mange andre saker som du synes er vanskelig å snakke om, men jeg vil gjøre et avslutt her.

BE HERREN OM Å HJLPE DEG TIL Å VÆRE ÅPEN OG FRIMODIG!

Mor Else