TILSAMMEN
TILSAMMEN
Jeg har nylig skrevet om relasjoner og dette kommer til å handle litt om det samme, men fra en litt annen synsvinkel. Vi lever i en tid med store forandringer både i og utenfor Kristi Kropp. Jeg kjenner mange som synes det er vanskelig å finne et åndelig hjem og mange føler seg åndelig hjemløse. Det behøver ikke å bety at de er åndelig farløse. En del hevder at en ikke har noen beskyttelse om en ikke er skrevet inn som medlem i en menighet. Det tror ikke jeg er sant. Nå tror jeg Gud vil menigheter, men det er ikke et medlemskap i en menighet som gjør en til et Guds barn, men når en tar imot Jesus som sin Frelser og gjør Ham til Herre og en blir født på ny, da er en et Guds barn. Det er Jesus som er veien til Himmelen. Vi blir et Guds barn ved å akseptere det Jesus har gjort og det har lite å gjøre med hva vi har gjort. Gode gjerninger fører oss ikke inn i Himmelen, men Guds nåde.
Jeg opplever sterkt at Herren leder mennesker til sammen på tvers av menighets grenser og landegrenser. Nå er det Herren som bygger Sin Kropp. En del kristen virksomhet er bygd på menneskeverk og alle menigheter er derfor ikke Gud velbehagelig. Jeg kommer ikke til å nevne noen spesielle da det ikke er jeg som skal dømme, men Herren. Guds Ord er for meg den høyeste autoritet og foregår det saker i en menighet som ikke stemmer med Ordet, da er det ikke Gud. Han går ikke utenom Sitt Eget Ord. Nå vet jeg at det kan tolkes forskjellig, men spør en Ånden, så vet Ånden hva som er rett. På grunn av skuffelser og sår, så er det en del som forlater en menighet i sinne eller i bitterhet. Det er ikke rett. Det er ganger da Gud vil en skal ut av en menighet, men en må tilgi den eller de som har såret en. Det må kanskje gjøres mange ganger. Bibelen advarer mot bitterhet, så det blir feil hvis en blir bitter. En del ser på en pastor som Gud, men han er bare et menneske med en kallelse til å være pastor. Noen pastorer har ikke denne kallelsen, men er pastor ut i fra et feilaktig motiv. Jeg oppfordrer alle kristne til å ha en personlig relasjon til Herren, men å respektere sin pastor, men ikke dyrke ham eller henne.
Hva mener jeg med overskriften tilsammen? Jeg bor i en by der det har hendt en del negative ting blant de kristne og det er mye forvirring og mange vet ikke hvor de skal gå. En del har forlatt Herren mens andre søker Gud mer enn noen gang. Jeg tilhører den gruppen. Jeg vil legge vekt på ordet tilsammen da jeg tror det er farlig å isolere seg. I den første menigheten samlet de seg i hjemmene hver dag. Den som hadde mye, solgte det de hadde for å dele med dem som var fattige. De var opptatt av fellesskapet og at alle skulle ha det bra. De tenkte ikke: Jeg og mitt, men oss. Dette tror jeg er en hemmelighet. Vi må ut av en altfor stor egoistisk tankegang. Det står i Guds Ord at egenkjærligheten skal øke i de siste tider. Jeg kommer med en advarsel. Jeg ser på Kristi Kropp som en familie og da blir det viktig å tenke på hvordan de andre har det i en familie. Guds Ord snakker om at når et lem lider, så lider hele legemet. Vi klarer ikke å ta alle andres lidelser inn over oss, men jeg tror Gud har satt oss sammen med noen som blir som vår nær familie.
Jeg tror ikke vi skal leve kristenlivet alene.
Jeg har daglig en egen relasjon med Herren og leser daglig Ordet. Jesus bor jo i meg og jeg er i Ham. Så har Gud satt oss sammen enten i en stor menighet eller i et hus-felleskap. Ingen av oss er ufeilbare og ingen av oss ser alt. Guds Ord sier at vi ser stykkevis. Jeg har heller ikke alle gavene. Jeg kjenner mennesker som lever ganske isolert med Herren som har kommet inn på et feilspor. De har ingen som korrigerer dem. Det kan være farlig. Det er ikke alltid vi ser våre egne mangler og en del tror at alle tanker kommer fra Gud. De tror ikke det hvis de får lyst til å skade noen, men mange kan ikke skille. Vi alle har to kilder til, nemlig signaler fra djevelen og oss selv. Mennesker som har levd mye alene, vet kanskje ikke hvordan de virker på andre. Jeg har flere eksempler på det. Noen er så vant til å styre seg selv at de tror de kan styre andre. Dette kan være kontroll. Det kan i hvert fall bli oppfattet slik.
Skal en leve eller fungere med andre mennesker, må en lære seg å kommunisere.
Det er ofte mangel på kommunikasjon som er årsaken til skilsmisse. Jeg har virkelig lyst til å ha kurs i kommunikasjon. Ingen tenker akkurat som du og det blir feil hvis du tror at alle reagerer som deg. Hver og en av oss har sin egen bakgrunn og sin egen historie og ingen av oss tolker verden helt likt. Vi må derfor forsikre oss om at den vi snakker med, har oppfattet oss rett. Vi må også forsikre oss om at vi har oppfattet den andre rett. Vi alle trenger både å bli gode til å lytte, men også å formidle det vi mener. Noen mennesker har en bakgrunn der de har opplevd mye vondt og de blir lett såret og kan lett mistolke det som sies. De trenger sjelesorg og helbredelse fra fortiden. De kan nemlig selv skade andre hvis de mistolker og tror at den andre mener noe de ikke gjør. Noen lever med så høye forsvarsmurer at det kan være vanskelig å ha en dypere samtale med dem.
I Kristi Kropp finnes alle slags mennesker og vi må lære oss til å være sammen. Vi trenger hverandre. Jeg begynner å bli eldre og det er visse ting som er vanskelig å gjøre praktisk. Da tror jeg en sterk bror vil hjelpe meg. Jeg kan snakke med noen i timer og be for mange som trenger det. Gud bruker meg til å hjelpe andre med de gavene Han har gitt meg. Peter og Johannes hadde ikke mye penger, men det de hadde var de villig til å gi og de reiste en lam mann opp. Andre har penger som de sår inn i Guds rike og masse av kristen virksomhet baserer seg på frivillige gaver. Ingen ting i Kristi Kropp fungerer med en person. En finger er ikke et menneske, men en del av et menneske. Du og jeg er en del av noe mye større. Hver del har fått tildelt en spesifikk oppgave og funksjon. Hvem og hva er jeg da? Spør du kanskje. Det er veldig viktig at du tar tid med Herren for å få klarhet i det spørsmålet. Ingen ting i Guds rike er basert på tilfeldigheter. Du er født med en hensikt og en kallelse.
Jeg har skrevet om tøffe tider og jeg tror at vi trenger hverandre mer enn noensinne. Jeg var en gang på en misjonsreise der vi ble utsatt for en livsfarlig situasjon. Ingen av oss som var med virker å ha fått noen skader av det og jeg tror hemmeligheten ligger i at vi til sammen. Vi opplevde det sammen og vi satt tett sammen etterpå. Vi søkte Herren sammen og en hel menighet ba for oss mens vi fremdeles var i fare. Jeg selv ber mange om forbønn når jeg er ute i tjeneste.
En del sier at det er bare jeg og Gud. Jeg trenger ingen annen. Ofte skjuler det seg en stolthet bak en slik uttalelse. Gud er en ordens Gud og Han vil ha orden blant Sine barn. Bibelen beskriver fem tjenestegaver som skal være til hjelp.
INGEN KAN KLARE SEG ALENE, MEN ALLE SKAL TJENE NOEN ANDRE.
Mor Else