SE HVOR HØYT DE ELSKER HVERANDRE

SE HVOR HØYT DE ELSKER HVERANDRE.

 

Hvem skriver jeg om nå? Skriver jeg om noe som var, er eller skal bli? Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg skrev om Kristi Kropp i dag. Heldigvis finnes det både menigheter og grupper der dette kan sies om, men det er langt ifra slik det ser ut over alt. Jeg kommer til å skrive om både slik det er positivt, men også slik jeg skulle ønske det skulle være.

Du kan slå opp Johannes 13:34-35: Et nytt bud gir Jeg dere, at dere skal elske hverandre. Slik Jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Av dette skal alle forstå at dere er Mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre.» I 1. Tessalonikerbrev 4:9 står det at de var opplært av Gud til å elske hverandre, men Paulus formaner dem til å bli enda rikere på kjærligheten og at de skulle skjøtte sine egne saker og arbeide med sine hender og vandre sømmelig overfor dem som er utenfor og ikke mangle noe. Det var jo Jesus som sa i Johannes at de skulle elske hverandre slik som Han hadde elsket dem. På dette tidspunktet hadde ikke Jesus dødt og båret hele verdens synd ennå og likevel brukte Han seg selv som eksempel på kjærlighet. Disiplene hadde jo sett Ham mate flere tusen sultne. Han hadde hjulpet han som hadde ansvaret for et bryllup ved å gjøre vann til vin. Masser av mennesker hadde blitt helbredet og befridd fra onde ånder. Han utførte også mirakler. Han viste kjærlighet til barn og viste sin nåde overfor en kvinne som ble tatt i hor og en annen kvinne som hadde fem menn. Hans nærvær forandret menneskene der Jesus gikk fram.

                     Jesus viste nåde og kjærlighet der loven ville ha fordømt.

Jesus sa ikke at det var ok å synde. Det blir et feilaktig nåde-budskap som ikke er kjærlig, men Han tilga.

Er din menighet eller gruppe preget av kjærlighet til hverandre? Tør du å bekjenne din synd overfor en av lederne vel vitende om at ingen andre enn Gud får vite om det og du blir tilgitt? Jeg har i det siste møtt flere som har sagt at de har båret på hemmeligheter i tjue år uten å fortelle det til noen. For disse menneskene ble livet et før og etter. Det kunne være synd som enten de selv eller andre hadde begått. I noen tilfeller var det snakk om å tilgi, kanskje også seg selv og Herren måtte komme med mye legedom og kanskje også befrielse. Alle er ikke kalt til å være sjelesørgere, men alle kristne er kalt til å tilgi og vise nåde og barmhjertighet.

Jeg har flere ganger nevnt den første menigheten der de samles i hjemmene daglig. De delte alt og ingen skulle lide. Det er den beste kommunismen jeg har hørt om. De tok seg av enker og farløse og de ga til de fattige. Jeg tror Jesus er opptatt av hele mennesket og Han vil at vi skal ha det godt på alle områder. Noen ganger er det bra å organisere hjelp og sette i gang prosjekter for arbeidsløse, flyktninger og hjemløse, men vi må ikke glemme å se den enkelte. Dersom menigheten er preget av kjærlighet, så tror jeg Herren vil minne den enkelte på hva de skal gjøre i det daglige. Kanskje skal du be hjem til deg et ensomt menneske eller gi noen penger til en som behøver det. Noen er kanskje syke og trenger noen som handler og lager mat. Andre trenger barnevakt i en spesiell situasjon. Noen synes det er vanskelig å spørre om hjelp og det er derfor viktig at vi er åpne for å tilby oss under ledelse av Den Hellige Ånd.

Ingen skal gjøre alt, men alle kan gjøre noe.

Det er viktig å vise kjærlighet gjennom praktiske handlinger. Det hjelper ikke så mye a si til en bror eller søster: Gud velsigne deg dersom du forstår at den personen er i behov av praktisk hjelp. Da er det kanskje du som skal være velsignelsen. Det kan være enkle ting for deg, men som betyr uendelig mye for en annen. Jeg er ikke så høy og synes ikke alltid det er så lett å stå på en stol. Derfor ble jeg riktig glad når en høy mann tilbød seg å skifte lyspære på badet. Andre har tilbudt seg å hente meg når jeg har vært på langtur og kommer hjem. Kunne du ikke tatt en drosje, spør du kanskje om. Jo, det kunne jeg ha gjort, men det er så mye hyggeligere å bli hentet av noen som bryr seg om en og i det siste tilfellet hadde de laget mat og vi spiste sammen og jeg kunne få dele noen av mine inntrykk fra reisen.

Jeg besøkte nylig OM’s skip Logos Hope og jeg opplevde mye omsorg og kjærlighet. Der bor det ca. 400 frelste som reiser verden rundt med evangeliet. Det var alltid noen som så en, som kunne oppmuntre en og gi en klem om det var naturlig. Den første dagen ventet jeg på noen et par minutter. I løpet av den tiden var det tre som stoppet opp og spurte om det var noe jeg trengte hjelp til. Jeg sier ikke at det ikke fantes konflikter. Det er vel nesten umulig å unngå med 400 fra 55 nasjoner som bor så tett på hverandre, men den generelle atmosfæren var preget av kjærlighet og respekt. Jeg fikk flere kort med oppmuntringer og bibelord både når jeg kom og når jeg reiste.

Jeg har vært med i menigheter med hjelpeprosjekter, men nesten alle jeg har snakket med sier at de har opplevd forkastelse og at det var vanskelig å bli kjent med noen i menigheten.

Kjærlighet er ikke et prosjekt, men en livsstil.

Jeg har reist en del og har bodd hos en del pastor familier i andre land. Pastoren kan være hyggelig på møter, men det har vært ganger da jeg har blitt sjokkert over hvordan han behandler kona og kanskje barna sine. Det var flere hjem der jeg slett ikke kunne si at se hvor de elsker hverandre. Jeg tror at en pastor skal være den samme hjemme som på talerstolen. Dette gjelder ikke bare pastoren. Vi skulle alle være kjærlighetsfulle hjemme så vel som blant andre mennesker.

Når det gjelder menigheten, så er det ikke bare handlinger det kommer an på, men hele atmosfæren. En merker om en kommer inn i en kjærlighetsatmosfære. Noen sier at det er vanskelig å få til i en stor menighet. Jeg er ikke enig i det. Jeg var en gang i en mega stor menighet i Brasil. Jeg har aldri møtt så mye kjærlighet fra jeg gikk ut av bilen til jeg gikk ut av bygningen. Det regnet og en sto klar med paraply for å ta imot meg. Jeg ble klemt og bedt for fem ganger før jeg kom inn på møtet. Det var et meget sterkt Guds-nærvær under møtet. Jeg opplevde en hånd på mitt hode som ikke var fysisk.

Jeg vil at vi ser på noe av det som står i 1. Tessalonikerbrevet 5. I 11. verset står det at vi skal trøste og oppbygge hverandre. Det står at en skal anerkjenne dem som arbeider i menigheten og omslutte dem med overveldende stor kjærlighet. En blir også oppmuntret til å holde fred med hverandre. En blir formanet til å advare dem som er ustyrlige, trøste de motløse, hjelpe de svake og være tålmodige med alle. En skulle heller ikke gjengjelde ondt med ondt. Både 1. Korinterbrevet 13 og Romerbrevet 12 er nyttig lesning når det gjelder dette emne.

Jesus bor i oss og Han er kjærlig og vi kan alltid dra fra Hans kjærlighet.

LA OSS BLI LIK HAM FOR DA VIL VI ELSKE HVERANDRE!

Mor Else