KROPPEN, del 3
KROPPEN
Del 3
I dag vil jeg skrive om hvordan kroppen kan renses og leges og gi noen råd om hva en gjør når de forskjellige lemmene er i konflikt med hverandre. Kristi Kropp består av mennesker og den vil derfor aldri bli helt feilfri her på jorden. Det som forener oss er vår feilfrie ånd som vi er født på ny med.
Paulus skriver i 1.Kor.5:6 at en liten surdeig, gjennomsyrer hele deigen og derfor skal den gamle surdeigen renses ut. Han nevner synd og ondskap som surdeig. Vi kan jo tenke på alle de lokale menighetene rundt i verden som sammen utgjør Kristi Kropp. Vi leser jo stadig om skandaler fra forskjellige menigheter. Det blir mest interressant når det gjelder pastorer og ledere, spesielt for journalister. Hvor mye skal vi tolerere av synd og når skal vi si ifra? Paulus sier at litt surdeig gjennomsyrer hele deigen. Det betyr at vi egentlig skal ha null toleranse. Nå vet vi at ingen av oss er uten synd i vår sjel og kropp og mye kan misforstås. Vi må derfor ikke gå til pastoren med sladder om andre menighetsmedlemmer uten å snakke med personen selv. Hva er synd? Mange ting defineres som synd, men som er menneskebud. Jeg tenker på om en skal gå med skjørt eller langbukser, øreringer eller ikke. Bibelen beskriver mange typer synd. Vi kan begynne med de ti bud. Vi vet derfor at om noen lyver eller begjærer en annen kvinne enn sin egen, da er det synd som kan påvirke hele menigheten. Hvordan reagerte Jesus på synd? Han var veldig klar på at synd er synd og Han kunne til og med bli veldig sint, ja, nesten voldelig som da Han opplevde at tempelet ble gjort til en røverhule og ikke til et bønnens-hus. (Matt.21.12-14) Når synd var avslørt, kunne Han vise stor nåde som når Han traff på kvinnen ved brønnen som hadde fem menn eller kvinnen som de ville kaste sten på fordi hun ble grepet i hor. Han fordømte henne ikke, men sa: «Synd ikke mer.» Her tror jeg vi har en hemmelighet. Vi skal ikke lukke øynene for synd eller tolerere ting som Bibelen kaller synd, men vi skal vise nåde og tilgi dem som synder når de vil gjøre opp med synden. Når det gjelder nyfrelste som kommer til menigheten, så skal vi ikke skamme oss over å kalle synd for synd, men vi kan ikke forvente at en person skal forandre alt på en dag. Her trenges mye kjærlighet og visdom.
Jesus kalte fariseernes og saddukeernes lære for surdeig og advarte disiplene mot deres lære. Det sier meg at både lære og atferden til mennesker er viktige i en menighet. Atferden kommer jo gjerne av læren. Jeg har i det siste opplevd at jeg har fått med meg litt surdeig fra både den ene og den andre sammenhengen jeg har vært i. Når en er i det, kan det være vanskeligere å se det særlig hvis surdeigen kommer fra lederskapet. I dag spør jeg: «Hvor står det i Skriften?» Bibelen skriver at det vil komme mange forførende ånder i den siste tiden og det er virkelig sant.
Jesus sa til Simon Peter at han skulle fø lammene dersom han elsket Jesus. Dersom vi elsker Jesus, så vil vi gi lammene ren og god mat. Vi vil ikke gi dem mat med gift i seg. Mange gjør dessverre det. Jeg tror at en har større kjærlighet til seg selv da og mindre til Jesus. Kanskje vil en bli likt eller så har en andre selviske motiv.
SURDEIGEN MÅ UT AV KROPPEN!
Hva gjør en når «fingrene» begynner å krangle med noen av de andre kroppsdelene? Dette skjedde allerede på Jesu tid. Paulus og Peter kom i åpenbar konflikt. Paulus skriver om mye surdeig i de ulike menighetene. I 1.Peter 4:8 leser vi at vi skal ha inderlig kjærlighet til hverandre. Kjærligheten dekker nemlig over en mengde synder. Jeg tror ikke det betyr at vi skal hvitvaske synd, men at vi skal ha mye nåde med hverandre og leve i tilgivelse. Når de forskjellige delene begynner å krangle, tror jeg det er viktig med kommunikasjon. Dra gjerne inn en tredje part for å hjelpe til. La hver og en få si hva de mener og la dem også uttrykke hva de har hørt den andre parten si. Vi har nemlig en selektiv oppfattelse. Vi har et utrykk som sier at vi hører det vi vil høre. Er det misforståelser, så la det bli oppklart. Har en sagt eller gjort noe feil, så be om tilgivelse og vær villig til å tilgi. Det må kanskje gjøres mange ganger. Noen ganger kan det oppstå misforståelser fordi en har forskjellige kallelser. Det er ikke alltid at evangelisten og læreren forstår hverandre, eller evangelisten og profeten. Noen ganger har ikke en ansatt i menigheten fått en arbeidsbeskrivelse og den ansatte har helt andre oppfattninger av arbeidets innhold enn det en del menighets medlemmene har. Det kan føre til mye misnøye og kritikk. Er pastorens lære den samme som medlemmenes lære? Dette er viktig å klargjøre før en inntar en pastor stilling. Når du fungerer i en av de fem tjenestegavene, er du kalt av Gud eller har du innsatt deg selv? Vi mennesker har så lett for å komme i forsvar og da vil vi rettferdiggjøre oss selv. Det leder ofte til anklagelser mot motparten som igjen leder til at han eller hun vil forsvare seg. Slik holdes krigen i gang. Jeg skjønner at det er smertefullt å bli såret, men vi har en som kan lege sår. Han er dessuten rettferdig og hevnen hører Ham til. Jeg tror det er viktig å løfte blikket mot Herren og spørre Ham om hvilke planer Han har for menigheten, familien eller gruppen? Mye uoverensstemmelse kommer fra onde ånder og vi må vite at vi ikke har kamp mellom kjøtt og blod. (Ef. 6)
Det er ganger der stridende parter skal gå ulike veier, men ikke uten å ha tilgitt hverandre. Andre ganger vil kjærligheten til Jesus føre dem sammen og de kan fungere bedre enn noen gang. Hemmeligheten ligger i ydmykhet og viljen til å legge ned sitt eget.
LA DERE DERFOR YDMYKE UNDER GUDS MEKTIGE HÅND, FOR AT HAN KAN OPPHØYE DERE NÅR TIDEN ER INNE! (1.Peter 5:5)
Mor Else