HVOR MANGE KREFTER BRUKER DU TIL Å FORSVARE DEG SELV? Del 2

HVOR MANGE KREFTER BRUKER DU TIL Å FORSVARE DEG SELV?

 

Del 2

 

Har Den Hellige Ånd vist deg noe som du trenger hjelp til å forandre siden sist? Jeg håper det. Vi alle burde være i en prosess av helliggjørelse. Gud har vist meg flere ting Vi må aldri tro at vi er klare. Gud gir ikke opp og det burde ikke vi heller.

Jeg fortsetter med å skrive om rasjonalisering. Denne gangen vil jeg nevne det som har med fordommer å gjøre. Hvis vi ikke fikk det som vi ønsket oss, så kan vi si at det er sikkert fordi personen var en indier, jøde eller skotte. Vi har lett for å generalisere en hel stamme eller folkegruppe. Det blir helt feil. Folk tror jeg er flink til å gå på ski fordi jeg er norsk og sier at nordmenn er født med ski på beina. Andre ganger sier vi at de lyver fordi de kommer fra et annet land. Vi blir sikkert lurt fordi de er…………, og så nevner vi navnet på et land.

 

Noen barn eller voksne for den slags skyld har ikke fått mye oppmerksomhet og setter kanskje i gang en negativ oppførsel. Hvis dette pågår over tid, er det kanskje bedre med negativ oppmerksomhet enn ikke å bli sett og hørt. Slike reaksjoner er ikke så ofte bevisste. Andre ganger kan en bli syk for å få oppmerksomhet. En skjønner kanskje ikke selv at en åpner seg opp for sykdom fordi en føler seg neglisjert og forkastet. Jeg sier ikke at all sykdom kommer på grunn av dette, men det kan skje.

Dersom du føler deg mislykket, så kan du øke ditt selvbilde ved å identifisere seg med andre.  Idoler og heltedyrking hører til denne forsvarsmekanismen. Dette er helt vanlig hos barn som identifiserer seg med en av sine foreldre eller søsken. Har du ikke hørt barn som sier at min pappa er det sterkeste i verden og han kommer og tar deg. Det er ikke så sjelden at en ikke bare identifiserer seg med enkelt individer, men også med grupper som gjør det bra. Det er lett å identifisere seg med en rolle på film eller teater eller med en figur i en bok. Dersom dette går for langt, kan det utvikle seg til et sykdomsbilde der en ikke helt vet å skille mellom sin egen person og den en identifiserer seg med. Hva med oss kristne? Vi har jo som mål å identifisere oss med Jesus. Vi må aldri si at vi er Jesus, men Jesu ånd bor i meg. En del av oss, nemlig vår ånd blir ren og rettferdig, himmelen verdig. Vi har som mål å bli mer lik Jesus, men Gud har skapt deg i Sitt bilde for å du skal være deg med dine egenskaper.

 

Det er sunt for oss kristne å identifisere oss med Jesus, men bruk ikke Jesus som ditt forsvar hvis du har en atferd som ikke lykkes.

 

Jeg hører nesten noen spør meg om hva jeg mener med dette. En person betaler ikke husleien og sier: «Jeg lever i tro.» Når en tror, skjer det. Andre angriper religiøse personer offentlig og kan til og med true dem. De gjemmer seg bak Jesus og sier at Jesus ikke likte fariseere. Jesus elsker alle, men Han likte ikke fariseernes holdninger. Vi skal ikke være enige med alle, men elske alle. Jesus kan fort bli brukt for å forsvare ditt eget sinne og egne irritasjoner.

 

De fleste av oss har følelser og tendenser i våre liv som vi ikke aksepterer at vi har eller er uvillige til å innrømme. Jeg husker en venn av meg fra ungdomstiden som i en bestemt situasjon var veldig såret. Jeg spurte om han var sint. Han trampet i gulvet og sa med høy røst: «Jeg er ikke sint. Jeg er ikke sint.» Det var jo ingen tvil om at han var det, men det kunne ødelegge hans selvbilde. I går var jeg sammen med en som helt tydelig sliter med stolthet, Det står skrevet i 1.Pet.5:5 at Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde. Vi er så avhengig av Guds nåde. Ofte forstår vi ikke hvorfor ting skjer med oss, men stolthet gjør at du ikke lever ordentlig i Guds nåde. Derfor har vi ikke råd til å være stolte.

Når vi projiserer, så tillegger vi andre egenskaper og tendenser som vi ikke ser at vi selv har. I psykologien sier vi at vi tar en indre konflikt og tillegger den til en ytre faktor. Denne mekanismen ødelegger ikke bare for deg selv, men i aller høyeste grad for den det går ut over.

Når vi projiserer, så kan vi lett gjøre oss til dommere over andre og tillegge dem feilaktige tendenser. Det vi tror og mener er rett. Jeg sier ikke at vi ikke kan ha rett, spesielt hvis det vi tror på er grunnet på Ordet, men vi skal være forsiktige med å sette oss til dommere over andre. Romerbrevet sier at vi ikke skal dømme. Jeg taler her om det som er en forsvarsmekanisme.

En annen forsvarsmekanisme er fortrenging eller undertrykkelse.

Vi glemmer eller husker de opplevelser vi har etter hvilket behov vi har. Når vi fortrenger ubehagelige opplevelser fra vår bevissthet, så velger vi bort det som virker ubehagelig for vårt selvbilde. Vi beskytter vårt selvbilde. Andre ganger fortrenger vi for å dekke over frykt, skam, skyld og andre sterke følelser. Vi kan fortrenge smerte fordi det er for smertefullt. Seksuelle behov blir ofte fortrengt, men det betyr ikke at behovene blir borte. Fortrenging foregår både hos normale, sunne individer så vel som hos mentalt syke personer. Er fortrenging galt? Jeg tror ikke at vi kristne skal la vårt begjær og onde lyster som kommer fra vårt kjøtt styre oss. Det er ikke bibelsk. Når djevelen kommer med fristelser, så står det at vi skal stå ham imot, faste i troen og han skal fly fra oss. Den hellige Ånd vil hjelpe oss med dette. Jeg har hatt mennesker som har bedt meg om å be bort deres seksuelle drifter. Det kan jeg ikke fordi de er skapt av Gud. Jeg har derimot bedt Gud legge et dekke over dem til personen kommer i en livssituasjon der det er naturlig å bruke denne driften.

Jeg møter ofte personer som har et reaksjons mønster som bunner i fortrengte hendelser. Psykologer ville si at disse hendelsene kan fremkalles gjennom hypnose. Jeg vil si at Den Hellige Ånd kan bringe fortrengte hendelser i lyset. Han vil gjøre det på en riktig måte og Han kan ta bort smerte, sår og eventuelle demoner som kom inn med det ubehagelige. Dette kan du lese mere om i min bok.

Når vi snakker om dette som en forsvarsmekanisme, så ser en at en person går tilbake til et stadium han og hun var på før. Vi kan for eksempel se at et barn som får en liten bror eller søster, begynner å gjøre ting som det hadde sluttet med. Det begynner kanskje å tisse på seg igjen eller vil ha smukk eller flaske selv om det var slutt før babyen kom. Den nye babyen får jo mye oppmerksomhet og det vil jo det litt eldre barnet også ha. Kommer jeg til en familie som nettopp har fått en baby, tar jeg gjerne med en liten ting til de andre og snakker med alle barna.

Hvis vi flytter og absolutt ikke kan leve på det nye stedet, så kan en bli syk og tvinges til å komme tilbake til det som en savner så fryktelig. Et visst savn er naturlig, men det kan bli sykt. Når en gifter seg, så skal en forlate sine foreldre for å bygge sin egen familie, men det hender at en av partene vil beholde sin barne-posisjon og flykter hjem med jevne mellomrom for å agere som barnet i huset. Jeg vil igjen ikke misforstås. Selvsagt skal vi besøke våre foreldre. Guds Ord sier at vi skal hedre dem, men vi er nå voksne og skal ta ansvar for våre liv og våre reaksjoner. Nå tror jeg at de fleste av oss har områder der vi agerer irrasjonelt, men jeg tror at Den Hellige Ånd skal vise oss årsaken til det da det ligger en grunn og som oftest en fortrengt grunn til våre irrasjonelle reaksjoner.

Jeg kommer til å skrive om forsvarsmekanismer en gang til. Hvorfor gjør jeg det siden dette tilhører psykologisk kunnskap?

 

FOR AT DU SKAL BLI MERE BEVISST PÅ DINE REAKSJONSMØNSTRE.

 

Mor Else