JA VI ELSKER DETTE LANDET!

JA VI ELSKER DETTE LANDET.

 

Jeg skriver til dere i dag som norsk, men det jeg skriver om gjelder alle uansett hvor de bor. Overskriften er hentet fra begynnelsen til den norske nasjonalsangen. Hvor ofte bruker du ordet elske? Kanskje bruker du det overfor din partner og dine barn, men bruker du det overfor det landet der Gud har plassert deg? Jeg elsker vår nasjonalsang og jeg blir rørt, ofte til tårer når jeg hører den. Jeg tror også at jeg har mange gode minner knyttet til feiringen av vår nasjonaldag den 17. mai.

Du som kjenner meg, vet at jeg gjerne vil knytte det jeg skriver om til Bibelen. Derfor begynner jeg i dag med å vise til 2. Mosebok 20:12. Der står det at vi skal hedre vår mor og vår far, så vi kan leve lenge i det landet Herren vår Gud gir oss. Jeg vet at en del har problemer med sine foreldre og at det kreves mye tilgivelse, men du kan i hvert fall takke Gud for at de har gitt deg liv og be Ham om hjelp til hvordan du skal behandle dem eller prate om dem hvis dere ikke har så mye kontakt. Jeg synes det er interessant at dette ordet er knyttet til det landet en bor i.

Norge var under okkupasjon av Tyskland i fem år under 2. verdenskrig. Mange nordmenn ble drept og mange levde under mye frykt. En kunne ikke kjøpe det en ville og var helt avhengig av rasjonerings-kort. Når min mor var gravid med meg, bodde de nære havnen i Oslo. Der skjedde det en eksplosjon og granater gikk igjennom deres leilighet. Min mor fikk en murvegg over ryggen og de måtte flytte. Min mor beskyttet meg og min søster med sin egen rygg. Hun er død for mange år siden, men det var noe å hedre henne for.

Når krigen var over den 7.mai 1945, sprang folk ut på gatene og min mor skrek på seg en lungebetennelse i sin glede over friheten. Jeg har nå bodd i Sverige i mange år og selvsagt ber jeg for Sverige også siden det nå er mitt hjemland. Mange i Sverige forstår ikke hvorfor vi nordmenn vil feire vår nasjonaldag og noen har faktisk hånet oss for nasjonalisme. Sverige var ikke okkupert under 2. verdenskrig og har derfor ingen egne opplevelser av krig. Jeg er veldig bevisst på at jeg er en medborger til himmelen og at jeg er en verdensborger, men på 17.mai blir jeg veldig norsk og ganske følelsesmessig. Noen tror at det er en fyllefest, men selv om det sikkert er noen som drikker for mye, så ligger ikke fokuset på det. Alle skoler samles på morgenen med taler og musikk. Barna går i tog med finklærne og sine norske flagg. Vi har som Sverige korset i flagget og det ber vi om skal fortsette både i Norge og Sverige. Hver skole har sitt musikk-korps og de spiller på sykehus og gamlehjem. På ettermiddagen arrangeres det leker og salg av pølser og is. På kvelden samles familie og venner. Enkelte kirker har gudstjenester og kjente norske personer blir hedret. I Oslo står kongefamilien og hilser alle skolene med sine barn på slottet i flere timer. Mange gleder seg til å se dem på nært hold.

Jeg har spurt Herren en del om Hans syn på en sunn nasjonalisme. Han vil at hvert land skal ha en grense og Han vil at vi skal elske vårt land og be for det. Det betyr ikke at vi skal hate andre land, men om vi ikke elsker vårt land, så er vi heller ikke villige til å forsvare landet vårt. Jeg har vært mye i Ukraina før krigen og opplevd at innbyggerne der var villige til å dø for sitt land.

I 1. Timoteus 2:2 står det at vi skal be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt. Jeg tror ikke vi ber nok for dem som skal styre landet. Vi ber kanskje mye for oss selv, men vi skal be for dem i ledende stillinger. Jeg begynte å lede litt i Gamle Testamente om Guds syn på landet. Hvordan vi lever, påvirket Guds velsignelser i og over landet. Om landets lover er i overensstemmelse med Gud, åpner vi opp for velsignelser, men om vi har ugudelige lover, åpner vi i åndeverden for forbannelser. Abort er et slikt eksempel. Millioner av barn blir tatt livet av og det åpner opp for død. Som sjelesørger vet jeg at det finnes mange tragedier rundt dette, men jeg snakker om lovgivningen nå.

I Sverige har mange vært redde for å feire nasjonaldagen sin. De har vært redde for å såre innvandrere. Når du forlater et land for å flytte til Norge eller Sverige, så tror en jo at det er bedre der en kommer. Hvordan skal vi få innvandrere til å elske noe som svensken fornekter?

I våre nordiske land har vi rett til å velge på ledere for landet og ledere i våre kommuner. Dessverre så sitter en del hjemme og overlater dette til andre. Da har du heller ikke rett til å kritisere utfallet tenker jeg. I de fleste land så tilbyr de hjelp til de som har vansker med å komme seg til et valglokale. Jeg oppfordrer deg til å benytte sjanser til å påvirke. Om alle gjorde det, så ville det kanskje bli bedre å bo i landet.

Mange sier at som kristen skal vi ikke blande oss i politikken, men skal vi overlate det til ugudelige da? Det tror ikke jeg. Vi trenger sterke, modige kristne som står opp for kristne verdier, mennesker som vil ha rettferdighet. De må våge å stå opp for sannheten og ikke bakke for en populær folkeopinion. Om du har behov for å bli likt av alle, tror jeg ikke du skal velge å bli politiker.

ELSK LANDET DITT. BE FOR DET OG VÆR MED Å PÅVIRKE!

 

Mor Else