SKAL VI SOM KRISTNE VÆRE NØYTRALE?

 

Når jeg for mange år siden var en ung nyutdannet sosionom var det veldig populært å snakke om å være nøytral. En skulle ha en nøytral barneoppdragelse, en skulle ikke snakke om religion eller politikk om en arbeidet i en offentlig etat. Mange av mine kolleger hadde store bilder med en stridshånd på sine kontor-dører. De var sosialister, kommunister eller noe liknende. De erklærte seg som nøytrale, men stridshånden var et tegn på noe helt annet og det var ingen tvil om hva og hvem de trodde på. Jeg spurte om jeg kunne henge opp et bilde av Jesus på min kontor-dør, men da ble det ramaskrik. Jeg gjorde ikke det, men jeg ville markere at de slett ikke var nøytrale og at stridshånden faktisk kunne virke skremmende.

Jeg fikk en annen situasjon en annen gang, også i arbeidssituasjonen. Dette er også ganske mange år siden. Vi skulle få noen Muslimer som skulle begynne på jobben og det ble diskutert hvor vi skulle ha et bønnerom. De ber jo fem ganger om dagen. Jeg ga uttrykk for stor glede over et bønnerom. Jeg sa at jeg normalt ba før jeg gikk på jobb og etter jobb, men at jeg nå forsto at jeg kunne be under arbeidstiden og jeg var selvsagt glad for det. Det ble faktisk ikke noe bønnerom den gangen. Jeg tror at de forsto at vi kristne skulle ha de samme rettigheter som Muslimer. Dessverre er det ikke slik på alle arbeidsplasser. Muslimer får be, men ikke vi kristne. I mine øyne er det veldig urettferdig. Jeg har ikke noe imot Muslimer og selvsagt skal de få be, men i et demokratisk land må det være likt for alle religioner. Tør du stå opp for dine rettigheter som kristen på din jobb? Om en Muslim får snakke om sin religion, får du snakke om din? Nå er det ikke alle arbeidsplasser som tillater noen å snakke om religion.

Når jeg var leder for et aktivitetssenter, så visste nesten alle at jeg var kristen. Jeg prekte ikke på jobben, men det kom enda fram gjennom små kommentarer jeg sa. Da jeg var på et sted der mange slet med store problem, kom flere til meg for å få forbønn. Jeg sa at om jeg skulle be for dem fikk jeg gjøre det utenom arbeidstiden og som privat-person. Dere kan jo gå til en avis og sladre om meg og så blir jeg oppsagt sa jeg. Det skjedde aldri. Derimot fikk de bønnesvar.

Jeg tror ikke at noen mennesker er helt nøytrale. Vi alle har en tro på noe og noen og om vi ikke snakker så mye om det gir vi uttrykk for det enten direkte eller indirekte.

Derimot er jeg imot all form for tvang eller overgrep. Av og til ignorerer kristne menneskers frie vilje og prøver å tvinge mennesker til å tro det sammen som dem eller gjøre det samme som dem. Jeg vil gi en liten advarsels-plakat til dem som går på gaten og evangeliserer. VÆR LYTTENDE SAMTIDIG SOM DU FORMIDLER DET DU TROR PÅ. En del formidler helbredelse til ufrelste som en nøkkel inn til mennesker. Det er da lettere å fortelle om Guds godhet og hva Jesus har gjort da. Jeg tror ikke på lange og aggressive diskusjoner. Djevelen vil gjerne diskutere, men gi ham ikke rom.

Jeg tror ikke på en nøytral barneoppdragelse. Jeg har hørt altfor mange ikke-troende som tror de er nøytrale, men som formidler sine egne verdier til sine barn. Jeg tror at vi som kristne skal ha Jesus som Herre i hjemmet. Det ideelle er om pappaen tar initiativ til en andaktsstund, men om det ikke går, så vær frimodig som kvinne og undervis dine barn på det nivået som de kan forstå. En barnebibel er alltid nyttig. Om Jesus er Herre, så blir Han en naturlig del av hverdagslivet både i enkle og vanskelige situasjoner. Når noen ble syke hjemme, så ba vi først, men om vi trengte mere hjelp, så oppsøkte vi lege og tok medisiner. Jeg har praktisert og takke for maten og opplever ikke noe religiøst med det. Barna mine fikk lære seg at Guds Ord var som mat og uten mat så dør en. Vi går også daglig på do og vi trenger daglig en åndelig renselse også.

Barna mine ble tatt med på møter, men de ble ikke tvunget til å sitte uten leker. Jeg hadde med flere leker som ikke var bråkete, men de fikk ikke lov til å springe rundt og forstyrre andre. Heldigvis kunne de etter hvert gå på søndagsskole. Der får en undervisning som passer deres aldersgruppe.

Så lenge barna bor hjemme, så er de under foreldrenes beskyttelse. Vår oppgave er å formidle en god Gud som vil oss vel. Dessverre har foreldre slått barna i Jesu navn og de har blitt straffet uten å forstå hvorfor de har blitt straffet. Jeg tror på klare grenser. Det skaper trygghet, men barna trenger å forstå hvorfor deres negative handlinger kan forårsake en negativ konsekvens.

Om vi som foreldre gjør noe galt, så er det viktig at vi går og ber om tilgivelse. Det lærer barna å si unnskyld. Ingen mennesker er perfekte og vi alle kan gjøre feil. Våre barn må også lære at de blir tilgitt og vist nåde.

Som foreldre ber vi for våre barn, men vi tvinger dem ikke til å bli en kristen.

LA OSS VÆRE GODE EKSEMPLER FOR JESUS BÅDE HJEMME OG UTE!

Mor Else