DEN RETTFERDIGE SKAL LEVE VED TRO!
Nå beveger jeg meg inn i et emne som ikke er helt ukomplisert, men ett som det står mye om i Bibelen. Overskriften er hentet fra Galaterbrevet 3:11. Jeg anbefaler deg å lese Romerbrevet 3. Det står i Romerbrevet 3:20 at ingen mennesker blir rettferdige for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne. Ingen mennesker har levd et syndfritt liv. Jesus var syndfri, og Han ble derfor ett syndoffer for alle mennesker. Jesus ble ved sitt blod soningsstedet for dem som tror. I vers 31 blir det stilt et spørsmål om en opphever loven ved troen, men svaret sier at vi stadfester loven.
Hvem er rettferdige? Ingen er rettferdige i egen kraft, men gjennom Jesus Kristus. Vi som har tatt imot Jesus som vår Frelser, kalles for Guds barn. Det står i 1.Johannes 5:18 at den som er født av Gud, ikke synder. Noen tolker dette til at et Guds barn ikke kan synde, men det stemmer ikke. Vi kan ikke synde i vår nyfødte ånd, men Filipperbrevet 2:12 sier at vi skal arbeide på vår sjels frelse. Sjelen er altså ikke frelst, men vår ånd. Det står dessuten i 1.Johannes 1:9 at dersom vi synder, så skal vi bekjenne vår synd og Gud som er trofast og rettferdig vil tilgi oss all vår synd.
Jeg kaller ofte Jesu rettferdighet for de hvite brudeklær som vi som er Guds barn får. Mange bruker masser av penger på en brudekjole eller andre brudeklær. Jesu brudeklær er gratis. Jesus har betalt en meget høy pris for dem, men for oss er dem gratis.
I kapittel 4 i Romerbrevet står det om Abraham. Han skrives det om i Gamle Testamentet. Dermed levde han før Jesus ble et syndoffer for hele verden. Likevel var det ikke ved loven at Abraham ble regnet som rettferdig, Nei, han fikk et løfte om å arve verden på grunn av sin tro. Abraham stolte på Gud, trodde på det Han sa og at Han ville gjøre det Han hadde lovet selv om omstendighetene vitnet om det motsatte. Hans kone Sara var over nitti da hun ble gravid med Isak og det er ikke normalt, men Gud hadde lovet dem en sønn.
Hebreerbrevet 11 taler mye om tro og jeg vil sitere litt fra det kapittelet. Begynner med begynnelsen: «Troen er en pant på det vi håper, er bevis for det vi ikke ser. For sin tro fikk de gamle godt vitnesbyrd. I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds Ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige.» I dette kapittelet vises det til mange Guds menn og kvinner som hadde tro for det mirakuløse. Det var ikke ved gjerninger, men gjennom tro på Gud. Jeg tror det er viktig at vi understreker at det er tro på Gud. Ofte misbruker vi kristne ordet tro og sier: Jeg har tro for ditt og datt som ikke har noe med Gud å gjøre. Det er ikke den slags tro som Bibelen skriver om.
Jeg elsker å lese salmene i Bibelen. Mange av dem er full av løfter. Vi kan velge og lese dem og synes at de er vakre, men tror vi på det som står der? Jeg har ganske ofte kontakt med mennesker som har vært utsatt for overgrep eller lever i skremmende situasjoner. Jeg anbefaler dem å lese salme 91 hver morgen og en dag tror de at det som er skrevet gjelder dem.
Guds ord er vår daglige mat.
Jeg selv opplevde at ingen ble syke av svineinfluensaen da jeg var leder for en institusjon med 100 pasienter. Jeg proklamerte salme 91 over alle i hele perioden som epidemien varte. En annen gang hørte jeg om to unge kvinner som var på ferie i et annet land. De hadde lest salme 91 på morgenen og sener på dagen ble de utsatt for en eksplosjon. Folk døde rundt dem, men de overlevde uten vesentlige skader.
Salme 91 fungerer.
Jeg har selv opplevd mirakler når jeg har kjørt bil. Jeg ber som oftest når jeg skal ut å kjøre, i hvert fall om jeg skal på langkjøring. En gang klarte jeg ikke å stanse bilen på vinteren. Det hadde kommet snø og jeg så ikke at det var speilblankt under snøen. Bilen kjørte inn i midtrabatten. Den ble vrak, men jeg og min venninne kom fra det med et lite sjokk. Forsikringsmannen som hadde sett bilder av bilen lurte på hvor lenge vi hadde vært på sykehus. Når jeg sa at vi ikke hadde vært der, påsto han ar vi hadde hatt englevakt. Jeg sa at det hadde vi, men jeg hadde tro på en levende Gud. En annen gang sovnet jeg flere ganger og jeg kom over i den andre filen. Både jeg og en annen fører kunne dødd, men ingen ting skjedde. Jeg hadde tro på Gud og ropt på Gud innen dette skjedde.
Jeg lever av tro.
Det står både i Det Gamle Testamentet og i Det Nye at vi har liv og død i vår tunges vold. Det betyr at det er livsviktig hva som kommer ut av vår munn. Mange mister velsignelsen ved å tale utro. De skylder på Gud som de tror ikke vil gi dem det de fortjener, men sannheten er at de har skapt vantro med sin munn.
Skal vi leve av tro, må vi tale tro.
TAL TRO!
Mor Else