PÅSKEMORGEN SLUKKER SORGEN. Del 2

PÅSKEMORGEN SLUKKER SORGEN.

Del 2

Jeg vet at påsken er over i de fleste land i verden selv om den feires på forskjellige tider, men innholdet i påsken er noe av det viktigste i vår kristne historie.

Jeg avsluttet den første delen med at Jesus ble korsfestet. Han ble hengt opp på et kors sammen med to andre som var røvere. Den ene spottet Ham, men den andre spurte om Jesus kunne huske på ham når Han kom i sitt rike. Jesus svarte ham: «I dag skal du være med meg i paradis.» Jesus ble spottet, pint og plaget, men likevel kunne Han si: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Jeg bruker ofte dette skriftstedet når mennesker har det vanskelig med å tilgi.

Det var den sjette time. Da falt det et mørke over hele landet til den niende time for solen ble formørket. Forhenget i tempelet revnet etter midten og Jesus ropte med høy røst: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd.» Så døde Jesus. Det står at Han utåndet. En rådsherre med navn Josef og som var for Jesus, spurte om han kunne få gravlegge Jesus. Han fikk det, og Jesus ble svøpt i et linklede og lagt i en grav som var hugget ut i bergveggen og det ble rullet en stor sten foran graven. Både Jesu mor og Maria Magdalena så hvor Han ble lagt.

Da sabbaten var over, kjøpte noen av kvinnene velluktende oljer for å gå å salve Jesus. De lurte på hvordan de skulle klare å få bort den tunge stenen som dekket graven, men når de kom fram så de at den tunge stenen allerede var rullet bort og når de kom inn i graven så de en ung mann kledd i en hvit lang kjortel. Kvinnene ble forferdet, men mannen sa: «Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er stått opp, han er ikke her.» Andre steder står det at det var to menn der. De ble bedt om å formidle dette til disiplene hans. I Johannes 20 leser vi om at Jesus viste seg for Maria Magdalena. Hun skjønte ikke først at det var Jesus. Hun trodde det var gartneren og ville vite hvor de hadde lagt Jesus. Når Jesus sa: Maria, forsto hun at det var Jesus. Han sa at hun ikke skulle ta på Ham da Han ikke hadde steget opp til sin Far i himmelen ennå, men Han ba henne fortelle brødrene Hans at Jesus skulle stige opp til Far som også var Gud for dem.

Disiplene trodde ikke på kvinnene, men Peter og en annen disippel sprang likevel til graven og fant den tom. Det eneste de fant var linklærne til Jesus. Et annet sted står det at det bare var Peter. Innholdet i historien er den samme, men detaljene er lite ulike i de fire evangeliene.

Vi leser om to disipler som var på vei til Emmaus, en landsby seksti stadier fra Jerusalem. Mens de gikk og pratet om alt som hadde skjedd, kom Jesus selv og gikk med dem, men de forsto ikke at det var Jesus. De fortalt Ham alt det som hadde skjedd og avsluttet med at kvinnene hadde funnet graven tom. Jesus sa til dem at de var trege til å tro det som profetene hadde sagt. Han la selv ut skriftene for dem. Han ble med dem inn og når de satt til bords, tok Han brødet, brøt det og ba takkebønnen og ga det til dem. Da ble øynene deres åpnet og de forsto at Han var Jesus, men Jesus ble usynlig for dem. De delte det de hadde sett og opplevd med de 11 disiplene og mens de delte dette, kom Jesus selv og var midt i blant dem. Jesus sa: «Fred være med dere!» De ble først redde, men de fikk kjenne på Hans hender og føtter. Tomas var den som tvilte mest.

Jesus viste seg enda en gang ved Tiberiassjøen. Disiplene hadde fisket hele natten uten å få noe fisk. Da kom Jesus, men de forsto ikke at det var Ham. Han ba dem om å kaste garnet ut på den høyre siden av båten og da fikk de så mye at de nesten ikke klarte å få det i land. Jesus hadde allerede laget mat til dem og tok også noen nye fisker og la på ilden. Disiplene forsto etter hvert at det var Jesus. Jeg var selv en gang ved Tiberiassjøen og tok nattverd. Da tenkte jeg på denne hendelsen.

De fire evangeliene har litt ulike avslutninger på Jesu liv her på jorden. En beskriver hvordan Jesus spurte Peter flere ganger om han elsket Ham. Svaret var alltid ja og Jesus ba ham om å fø Hans lam. I Matteus avsluttes det med det vi kaller misjonsbefalingen, nemlig at vi skal gjøre alle folkeslag til disipler. Vi skal døpe dem og lære dem å holde alt det Herren har befalt dere. Her står det at Herren alltid skal være med oss. I Markus 16:17-19 får vi et oppdrag. Før Jesus forlot dem velsignet Han dem og lovte at de skulle få kraft når Den Hellige Ånd kom. Både disiplene og mange andre gikk i endrektig bønn i de neste ti dagene.

VÆR VELSIGNET!

Mor Else