ER DET VIKTIG FOR DEG Å BLI LIKT?

ER DET VIKTIG FOR DEG Å BLI LIKT?

 

Riktignok står det i Romerbrevet 12:18 at vi skal holde fred med alle så langt det er mulig, men det står ikke at vi skal være likt av alle. Om Jesus hadde vært likt av alle, hadde han ikke blitt korsfestet. Han ble dømt helt uskyldig. Han hadde jo ikke gjort noe galt, men folk skrek at Han skulle korsfestes istedenfor han som var en røver og fortjente straffen.

Når det står at vi skal holde fred så langt som det er mulig, så tror ikke jeg at det betyr at vi skal jatte med alle som vi snakker med. Da blir vi som en kameleon som skifter farge avhengig av hvem vi snakker med. Jeg kaller det mennesker uten rygg-grad. Siden du og jeg er kristne, så skal vi være Jesu etterfølgere. Da får vi studere hvordan Jesus levde og hvordan Han møtte mennesker. Han levde et normalt liv, spiste og drakk og jobbet som snekker. Han sa ja takk til et selskap og Han gikk i bryllup. Han hadde kontakt med både tollere og syndere og snakket med kvinner som levde urent. Han syndet ikke med dem, men Han løste dem fra synden og skammen.

Hva har dette med overskriften å gjøre? Jeg vil vise at Jesus ikke stengte seg inne bare med dem som tenkte og levde likt med Ham selv. Nei, Han hadde kontakt med alle slags mennesker, men syndet ikke. Han slet nok mest med religiøse mennesker da Han forsto hva de tenkte. Når de stilte spørsmål, svarte Han på en måte de ikke likte. De ble selv avslørt. Jesus sa alltid det som var sant, men Han gikk ikke inn i lange diskusjoner. Dette er noe vi skal lære av.

I dag er det mange temaer i samfunnet som det ikke er populært å ha en egen mening om. Du er kanskje ikke politisk korrekt. Nei, jeg vil ikke være politisk korrekt for da går jeg imot Guds Ord. Hva sier Guds ord om homofili, Israel, kristendom i skolen, abort, sex og mange andre emner? Jeg vil være enig med Ordet og da blir jeg kanskje ikke populær. Jeg må ikke møte mennesker med en holdning av å være bedre enn dem, men vær ydmyk uten å kompromisse med sannheten. Du kan si: «Jeg hører hva du sier og tenker, men jeg har en annen oppfatning. Det behøver ikke hindre oss i å være venner.» Om du blir spurt om hvorfor du mener det du mener, så kan du svare på det, men stopp en diskusjon. Du kan jo si: «Jeg vil ikke bli uvenner med deg, så vi får akseptere at vi ser forskjellig på dette.» Det blir diskusjon om begge eller den ene parten skal overbevise den andre at han eller hun har rett. Det kan også nokså fort gå over til selvrettferdighet.

Av og til kommer folk til meg og sier at de ikke tør å si imot noen på jobben i frykt for enten å bli upopulær eller i verste fall å miste jobben. Vi må ikke alltid hevde vår mening. Jeg ber til Gud når jeg skal tale og når jeg skal tie. Det anbefaler jeg også at du gjør. En del saker er lettere å dele når en først har bygget en relasjon. Andre ganger er det lettere å si sannheten til fremmede. Igjen sier jeg at det er viktig å be om når du skal tale og når du skal tie.

Jeg hørte en gang en pastor si til andre pastorer at som pastor måtte de ta tak i frykten for forkastelse før de fungerte som pastorer. Det kommer til å bli et hinder for deg om du ikke gjør det sa han. Jeg har møtt flere som ikke har tatt fatt i frykten for avvisning og det har hindret dem i å holde menigheten ren for demonisk innflytelse. De har tillatt mennesker og utøve kontroll, ja, til og med heksekunst. Andre ganger har de tillatt mennesker å leve i seksuell urenhet. De har ikke tatt sitt ansvar som leder, men lagt seg under frykten for ikke å bli likt.

Det er ikke bare pastorer som burde bli fortalt at de ikke skulle være for redde for ikke å bli likt. Jeg har også lyst til å si det til foreldre. Jeg ser og hører ganske ofte foreldre som ikke tør å sette grenser for sine barn. Jeg har flere eksempler i kristne familier der barna er vokst opp i en kristen familie, men de fikk ikke klare grenser og de valgte å leve etter sine lyster når de ble større. Noen ble homofile. Andre fikk andre problem, men det de hadde tilfelles var at de valgte å forlate sin barnetro. Jeg syntes ikke det var lett å sette grenser når barna ble større, men bodde hjemme, men Gud sa at jeg måtte kjempe for dem i ånden, spesielt for kallet som Gud hadde lagt på dem. Jeg blir lei meg når jeg er på møter der barna får springe fritt og forstyrrer møtet. Jeg tror ikke at en skal forvente at barn sitter stille lenge uten å gjøre noe, men det går an å ta med seg leker som barna kan sitte med uten å forstyrre. Dessuten tror jeg ikke at små barn skal være med på sene og kanskje høylytte bønnemøter. Be Herren hjelpe deg til å sette sunne grenser for dine barn og forklar barna hvorfor de får grensene.

Grenser skaper trygghet og der det mangler grenser blir det mye usikkerhet og i verste fall kaos og anarki. For strenge grenser kan føre til frykt og til og med et nag til Gud, så be om hjelp til balanse.

Hvis du strever med å bli likt av alle, tror jeg du er på en umulig reise. Enten er du en kameleon uten egne meninger eller så kompromisser du med det du egentlig tror på.

Bibelen sier at vi skal være lys og salt i denne verden, men skal vi bli likt av alle, blir vi verken lys eller salt.

GJØR DEG AV MED FRYKTEN FOR IKKE Å BLI LIKT!

Mor Else